Informasjon for fastleger
Hematologiske sykdommer er sjeldne med rundt 2000 tilfeller i året, og en fastlege kommer gjerne i kontakt med dette en gang eller to i løpet av yrkeskarriæren. Dette er en stor gruppe pasienter med ulike diagnoser, men de aller fleste tilfeller kan man få hint av gjennom blodprøver.
Vi har samlet gode råd fra landets fremste eksperter på blodkreftdiagnoser for deg som er fastlege, samt pasienterfaringer fra diagnostisering, som vi håper vil bidra til raskere diagnostisering av blodkreftpasienter.
Diagnosespesifikke brosjyrer
Blodkreftforeningen har utviklet diagnosespesifikke brosjyrer for alle de forskjellige blodkreftdiagnosene. Brosjyrene er et viktig bidrag i vårt informasjonsarbeid, og er utformet med særlig tanke på nydiagnostiserte pasienter. Vi sender brosjyrer kostnadsfritt til legekontorer og sykehus.
Vi lytter til pasientene
− Som fastleger er det en selvfølge at vi skal lytte til de symptomer og bekymringer våre pasienter forteller om. Alle gode konsultasjoner bygger på at det er tillit mellom fastlegen og pasienten. Vi må ta det pasienten forteller på alvor og forstå, slik at vi gjør gode vurderinger, sier Marte Kvittum Tangen leder av Norsk forening for allmennmedisin.
Hun er glad for at Blodkreftforeningen har fått med seg spesialister som gjennom denne nettsiden formidler gode råd og kunnskap om noen sykdommer og spesielt filmene om klinisk undersøkelser av lymfeknuter kan gi nyttige tips til fastleger.
− Som fastleger er det noen sykdommer vi møter svært få ganger eller aldri i vår praksis. Vi bruker vårt faglige skjønn til å gjøre de utredninger som er de mest nærliggende å tenke på først, men det er viktig at vi også har de sjeldne tilfellene i bakhodet og gjør utredninger for dette når det mest innlysende tilfellene ikke ser helt ut til å stemme, sier hun.
− Pasienthistorier som forteller om personer som føler at de ikke er blitt tatt på alvor av fastlegen sin og som har brukt lang tid på å finne frem til en alvorlig sykdom, skulle hun helst vært foruten. Hun vil likevel ikke akseptere at det i alle disse tilfellene er utført en for dårlig jobb av fastlegen. Noen ganger er det helt riktig å søke etter svar på andre områder enn det som i etterpåklokskapens klare lys viser seg å være fasiten.
− Kampanjen «Gjør Kloke valg» har som mål at vi skal redusere undersøkelser og behandlinger pasientene ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. Som fastleger er vi portvoktere for ikke å overbelaste spesialisthelsetjenesten. Det sikrer kapasitet i spesialisthelsetjenesten slik at de som trenger det får de undersøkelser og behandling de har behov for. Det skal alltid være en indikasjon for de prøver vi tar og de henvisninger vi sender, og det å ta prøver for sikkerhets skyld som screening gir ikke bedre helsetjenester. Som fastleger kjenner vi pasientene våre, og tolker de symptomer og plager de kommer med. Gir ikke det første vi prøver et riktig svar, går vi videre og må noen ganger henvise til spesialisthelsetjenesten. Her er nettopp det å lytte til pasientene og gjøre de riktige undersøkelsene det viktige, sier Kvittum Tangen.
Hun opplever at flere og flere pasienter har googlet og hørt om hva ulike symptomer kan være før de kommer til fastlegen. Kampanjer som den Blodkreftforeningen kjører bidrar også til at pasienter blir mer bevisst på når det er riktig å gå til legen.
− Det er viktig at folk får mer kunnskap om når de bør oppsøke fastlegen. Oppsøk fastlegen hvis det har vært symptomer og plager over tid som kjennes unormalt, og så er det viktig å møte en fastlege som tar symptomene på alvor, men pasienten kan ikke kreve den og den utredningen. Det er det vi som fastleger som må vurdere. Fastleger har retningslinjer for hvordan vi skal utrede ulike symptomer, allmennmedisin er et generalistfag og vi søker alltid mer kunnskap om ulike symptomer og sykdommer, sier hun.