Kronisk myelogen leukemi (KML)
Kronisk myelogen leukemi (KML) skyldes en genfeil på kromosom 22 og er en blodkrefttype hvor enkelte stamceller i benmargen vokser og deler seg uhemmet. Ved denne sykdommen oppstår en overproduksjon av granulocytter (en type hvite blodlegemer), blodplater og røde blodlegemer. I Norge ser man omlag 70 nye tilfeller av diagnosen KML hvert år. Gjennomsnittelig diagnosetidspunkt er ca 65 år.
Ulike behandlingsmetoder ved KML
Møt to av våre medlemmer med KML og som har vært igjennom svært forskjellige behandlinger. Agnar Berland gikk gjennom transplantasjon i 1996, mens Bente Larsen fikk diagnosen senere og har kun fått tablettkurer.
Overlege ved Akershus universitetssykehus, Eivind Galteland, gir i denne filmen et innblikk i symptomer og behandling av sykdommen.
En kronisk leukemi har oftest en snikende debut. Ofte blir sykdommen oppdaget tilfeldig. Pasienten kan oppleve:
- Slapphet med gradvis utvikling
- Manglende matlyst
- Kløe
- Nattsvette
- Ubehag og følelse av oppfylthet i mage (forstørret milt)
- Infeksjoner
- Blødninger i hud
- Blodpropper
Undersøkelser
Ved klinisk undersøkelse vil man ofte kunne påvise forstørret milt. Har pasienten hatt sykdommen en stund vil man også ofte kunne se tegn på hudblødninger, blekhet eller infeksjon. For å stille diagnosen gjøres ytterligere undersøkelser:
- Blodprøve: Blodprøve vil somregel påvise et svært høyt antall hvite blodlegemer. Mikroskopi vil vise et økt antall såkalte nøytrofile og basofile granulocytter og en del umodne celler.
- Benmargsprøve: Etter lokalbedøvelse benyttes en sprøyte for å ta en prøve av benmargen i hoftekammen, alternativ brystbeinet. Undersøkelsen vil ofte vise det samme celleblidet som i blod.
Diagnosen av påvisning av Filadelfia-kromosom (et lite kromosom 22) eller genfeilen BCR-ABL i hvite blodceller fra blod og benmarg.
I alle tilfeller av kronisk myelogen leukemi påvises genfeilen BCR-ABL. Årsaken til genfeilen er derimot ikke kjent. Sykdommen kan ikke forebygges
Man deler sykdommen inn i tre faser: kronisk fase, akselerert fase og blastfase. Diagnosen stilles som regel i den kroniske fasen.
I den kroniske fasen kan sykdommen holdes under god kontroll ved hjelp av medisiner, såkalte tyrosinkinasehemmere. Imatinib er som regel førstevalget. Medisinsk behandling har svært god virkning, men i noen få tilfelle kan det være aktuelt med benmargstransplantasjon. Dette forutsetter derimot at pasientens almenntilstand vil tåle behandlingen.
De fleste pasientene vil i dag ha lang overlevelse med medisinsk behandling og mange kan slutte med medisinen uten å få tilbakefall.Etter behandling:
Pasienter med diagnosen kronisk myelogen leukemi har behov for jevnlige kontroller med sjekk av blodverdier for å oppdage tilbakefall eller eventuelle følgetilstander av sykdommen. Dette kan for eksempel være infeksjoner eller blodlevringsforstyrrelser.
Fatigue, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen kan ramme enkelte.
