Ved KML oppstår en overproduksjon av granulocytter (en type hvite blodlegemer),
blodplater og røde blodlegemer. Sykdommen debuterer ofte i en fredelig kronisk fase.

KML i Norge

Hvert år får rundt 70 mennesker i Norge diagnosen KML. Gjennomsnittsalder ved diagnose i Norge er 65 år, men sykdommen forekommer helt ned i barnealder.

Symptomer på KML:

Kronisk myelogen leukemi har oftest en snikende debut. Hos de fleste oppdages sykdommen tilfeldig uten at de har noen symptomer.

For de som har symptomer, er de vanligste:

  • Slapphet på grunn av blodmangel (anemi) som utvikler seg gradvis
  • Hyppige eller langvarige infeksjoner fordi immunforsvaret kan være svekket
  • Blødninger i huden (blåmerker) som følge av sviktende blodplatefunksjon
  • Manglende matlyst
  • Kløe
  • Nattesvette
  • Blodpropp
  • Ubehag og følelse av oppfylthet i mage som følge av forstørret milt


Undersøkelser:

Ved undersøkelse vil legen ofte kunne påvise forstørret milt. Har pasienten hatt sykdommen en stund vil man også ofte kunne se hudblødninger, blekhet eller infeksjon. For å stille diagnosen gjøres ytterligere undersøkelser:

  • Blodprøve vil påvise et forhøyet antall hvite blodlegemer. Av og til er antallet svært forhøyet (mer enn 50 ganger). Undersøkelse ved hjelp av mikroskop vil vise et økt antall av såkalte nøytrofile granulocytter (den vanligste typen hvite blodceller) og en del umodne celler. Et spesielt kjennetegn er økning av en undergruppe av hvite blodceller som kalles basofile granulocytter. Et annet kjennetegn er at forstadiene til cellene, som vanligvis bare finnes i benmargen, kommer ut i blodet.
     
  • Benmargsprøve: En benmargsprøve er nødvendig for å stille diagnosen. Etter lokalbedøvelse benyttes en sprøyte for å ta en prøve av benmargen i hoftekammen, alternativt i brystbeinet. Undersøkelsen vil ofte vise det samme cellebildet som i blod.
     
  • Ved mistanke om KML må blod og benmarg undersøkes. Det typiske funnet som bekrefter diagnosen er en genfeil på kromosom 22 - Philadelphiakromosomet. Det er denne genfeilen som fører til at cellene i benmargen vokser og deler seg uhemmet. 

 

Kromosom 22 kalles Philadelphiakromosomet

Det er altså denne overføring av genmateriale mellom kromosom 9 og 22 som bekrefter KML diagnosen. Denne overføringen fører til et lite kromosom 22 som kalles Philadelphiakromosomet fordi dette ble første gang påvist i byen Philadelfia i 1960. På det molekylære nivået betegnes de bitene som har byttet plass for BCR-ABL hvor BCR kommer fra kromosom 9 og ABL fra kromosom 22. ABL er forkortelse for Abelson som er navnet på den første pasienten hvor dette ble påvist.

Det har vist seg at sammensetningen av BCR-ABL lager et nytt protein (tyrosinkinase), som er årsaken til hele sykdommen. Tyrosinkinase er et typ enzym; enzymer produseres i cellene, og er hovedsakelig proteiner, de hjelper cellene i kroppen med forskjellige prosesser som gjør at cellene kan overleve.


Årsaker:

I alle tilfeller av KML påvises genfeilen BCR-ABL, varianter av denne, eller Philadelphiakromosomet som beskrevet ovenfor. Årsaken til denne genfeilen er ukjent og man kan heller ikke si noe om hvorfor akkurat du har fått denne sykdommen.


Behandling:

Man deler sykdommen inn i tre faser:

  • Kronisk fase
  • Akselerert fase
  • Blastfase


Diagnosen stilles som regel i den kroniske fasen. Den kroniske fasen er en stabil fase hvor man enten opplever milde eller ingen symptomer. Uten riktig behandling utvikler KML seg ofte via en akselerert fase til akutt leukemi (blastfase) i løpet av 4-6 år. Derfor anbefales behandling når diagnosen er sikker, selv om pasienten ikke opplever symptomer. Behandlingen består av medisiner, såkalte tyrosinkinasehemmere, som gis i tablettform.

Behandlingen av KML fikk et stort løft i 2000 da man etter mange års forskning kom frem til et medikament som hemmer tyrosinkinasen, altså enzymet som driver hele sykdommen. Dette medikamentet, Imatinib (Glivec), viste seg å stanse hele sykdommen. Dette beviser også at denne tyrosinkinasen er årsaken til sykdommen.

Etter år 2000 ble Imatinib hovedbehandlingen for KML. Etter hvert har det kommet flere alternative tyrosinkinasehemmere som virker på forskjellige tilleggsmutasjoner.

I dag starter de aller fleste pasientene med tyrosinkinasehemmere og 95 prosent blir langtidsoverlevere. De som svarer veldig bra på behandlingen, kan stoppe med behandling etter noen år, og halvparten vil greie seg uten medisin. De som må starte opp igjen, vil på nytt svare godt på behandlingen. Noen pasienter får tilbakefall på grunn av nye mutasjoner, og de kan svare positivt på behandling med en av de andre tyrosinkinasehemmerene.

Noen pasienter får bivirkninger som gjør at de må bytte til en annen tyrosinkinasehemmer (se eget avsnitt om bivirkninger). Hos noen få pasienter kommer man ikke til målet med disse medisinene. For disse er allogen stamcelletransplantasjon en mulighet som kan kurere sykdommen. Ved en allogen stamcelletransplantasjon benyttes vanligvis stamceller fra en donor (familiedonor eller ubeslektet giver).

Hensikten med stamcellebehandlingen er å gjenopprette benmargsfunksjonen etter at pasientens egne benmargsstamceller er brutt ned av kreftbehandlingen. Medisiner som Hydroksyurea, Interferon eller Cytosar brukes også i noen situasjoner. Fjerning av milten kan en sjelden gang være aktuelt.


Bivirkninger

Tyrosinkinasehemmere har bivirkninger som blant annet utslett, væskeansamling i kroppen, lavt antall hvite og røde blodlegemer. De kan gjøre at noen må bytte medisin. Bivirkningene er litt forskjellige for de forskjellige tyrosinkinasehemmerene. De skal ikke brukes ved graviditet hvis det ikke er strengt nødvendig. Senskader etter behandling som fatigue, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen kan ramme enkelte.

Fatigue

Medisinsk betegnelse for ekstrem tretthet og utmattelse som kan ramme kreftpasienter i løpet av behandlingen eller etter avsluttet behandling. Fatigue er noe mange kreftpasienter opplever i variert grad.


Pakkeforløp/nasjonalt handlingsprogram:

Det er ikke utformet et definert pakkeforløp for diagnostikk og behandling av KML. Men i «Maligne blodsykdommer - handlingsprogram», som er en nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer, kap 2.3 står det: For pasienter med blodkreft men som ikke har eget pakkeforløp skal de ulike forløpstidene basere seg på medisinskfaglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. KML vil som en alvorlig sykdom i praksis komme inn under samme vurderingssystem. 

Kontroller

Pasienter med diagnosen KML har behov for jevnlige kontroller på poliklinikk med sjekk av blodverdier. Det skal også jevnlig tas en blodprøve som undersøker om det kan finnes spor av BCR-ABL genet. Det er en fordel hvis dette kommer på et veldig lavt nivå under behandling. Hvis dette kommer tilbake eller øker, kan det være et tidlig tegn på tilbakefall av sykdommen. Disse endringene kommer før det kommer forandring i blodverdiene og kan være et tegn på at behandlingen bør endres.

Hva skjer innen forskning?

Forskningen har de senere år dreid seg om å finne nye tyrosinkinase-hemmere som virker på andre mutasjoner (forandring i kromosomer) i tillegg til hovedmutasjonen, og det er kommet fire slike medikamenter de senere år. Det har også vært interessant forskning som har undersøkt om man kan stoppe behandlingen. Resultatet av den studien viste at det var trygt å stoppe med medisinen og omtrent halvparten av pasientene hadde ikke behov for å starte opp igjen. Dette sparer mange pasienter for unødvendig medisinering og bivirkninger. Omtrent 95 prosent blir langtidsoverlevere med dagens behandling. Dette er et høyt tall og betyr at det er ikke så mye å forske på som ved mange andre kreftsykdommer.