Akutt myelogen leukemi (AML)
Akutt myelogen leukemi (AML) er en form for blodkreft hvor umodne blodceller i benmargen, såkalte myeloblaster, deler seg uhemmet og dermed fortrenger den normale produksjonen av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater.
Anne Lise fikk AML for 20 år siden - er frisk i dag
- Kanskje er det ikke alt man kan gjøre som man kunne før. Allikevel kan man ha et fullverdig liv, forteller Anne Lise.
Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Yngvar Fløisand, gir i denne filmen et innblikk i fakta og behandling av diagnosen.
Akutt myelogen leukemi (AML) er en form for blodkreft hvor umodne blodceller i benmargen, såkalte myeloblaster, deler seg uhemmet og dermed fortrenger den normale produksjonen av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater.
AML kan forekomme i alle aldre, men median alder ved diagnosetidspunkt er 69 år.
I perioden 2005-2009 var det i gjennomsnitt 163 personer i Norge som ble diagnostisert med AML per år.
Symptomer
Symptomer kan utvikle seg gradvis i løpet av uker eller måneder (< 3 måneder), men kan også komme i løpet av få dager. Typiske symptomer vil være relatert til unormal benmargsfunksjon:
- Anemi som kan gi kortpustethet, slapphet og blekhet
- Unormale blødninger eller plutselig blåmerker i huden
- Blødninger fra slimhinner
- Infeksjoner
- Økt metabolisme i cellene kan gi svetting, feber og en generell utilpasshet
- Vekttap
Undersøkelser
Det er tre prøver som er sentrale for å stille diagnosen:
- Blodprøve: Typiske funn er forhøyet antall hvite blodceller, samt lave nivåer av røde blodceller og blodplater. Funn av umodne hvite blodceller i blodet (finnes normalt i benmarg).
- Benmargsprøve: Etter lokalbedøvelse benyttes en sprøyte for å ta en prøve av benmargen i hoftekammen, alternativ brystbeinet. Benmargsprøven vurderes under mikroskop og andel umodne celler bestemmes. Det gjøres også undersøkelser av arvestoffet (DNA) i kreftcellene for å bedømme hvor godt cellene vil respondere på behandlingen.
- Andre undersøkelser: Røntgenundersøkelser
AML er en gruppe sjeldne sykdommer. Årsaker til AML og hvordan AML oppstår og utvikler seg er ofte ukjent. Det er vist at tidligere radioaktiv stråling og cellegiftbehandling øker risikoen for AML. Dette kan forklares med at dette kan gi skader på gener i stamcellene som styrer produksjonen av celler og også hva slags celler de utvikles til. En annen viktig prosess som kan være skadet, er cellens evne til celledød (en normal selvmordsprosess).
Fra 2015 er det utformet pakkeforløp for diagnostikk og behandling av akutt leukemi. Dette skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling.
Behandlingen har en varighet på ca seks måneder og består av intensive kurer med cellegift. Pasientens alder og almenntilstand er avgjørende for om målet med behandling skal være kurativ eller i retning av livsforlengende sykdomskontroll. Behandlingen består av to medikamenter, den ene gis kontinuerlig i 24 timer i syv dager, og kombineres med en annen type cellegift som gis i tre dager. Det gis oppfølgingskurer med cirka fire ukers intervall. Det er vanlig at man får et kort opphold hjemme før en ny runde med cellegiftbehandling. Etter hver kur følger man opp med en ny prøve av benmargen.
Behandlingen er meget intensiv og det vil derfor være behov for støttebehandling (tilførsel av røde blodceller og blodplater, samt behandling av infeksjoner). I noen tilfeller følges cellegiftbehandlingen opp med stamcelletransplantasjon (med ubeslektet giver) , også kalt beinmargstransplantasjon. Dette kan være aktuelt dersom det er høy risiko for at sykdommen kommer tilbake, men er forbundet med høy dødelighet og er ikke aktuell for alle. I en del tilfeller anbefales en noe mindre intensiv behandling, særlig der pasienten på grunn av alder (over 70 år) eller annen sykdom ikke anses å være i stand til å tåle slik behandling.
Man vil få jevnlig oppfølgning som tilpasses den enkelte både under og etter behandling. Ved kontrollene er det vanlig med blodprøve og av og til benmargsundersøkelse. Sjansene for tilbakefall av sykdommen reduseres med tiden og etter fem år avsluttes vanligvis kontrollene.
Langvarig tretthet over flere måneder er en kjent komplikasjon for leukemipasienter, i noen tilfeller kan det være snakk om år. Andre komplikasjoner kan være konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer.
For menn og kvinner i fruktbar alder kan det bli problemer med å få barn på grunn av behandlingen. Menn kan fryse ned sæd før behandlingen starter, og denne kan senere brukes kombinert med assistert befruktning. Hos noen av de yngre pasientene vil det være mulig å bli gravid på normalt vis, men for de som har gjennomgått stamcelletransplantasjon med ubeslektet giver, er dette svært uvanlig.
