Avansert hjemmesykehus: Trygg og positiv opplevelse

– Det har vært trygt, fra ende til annen. Et fantastisk tilbud! 

Sigurd Solheim fikk diagnosen aplastisk anemi i romjula. Da det ble klart at han måtte gjennom en stamcelletransplantasjon, ble det tidlig snakk om muligheten for avansert hjemmesykehus. Tanken på å ligge alene på isolat på sykehuset var ikke særlig forlokkende for Sigurd, så både han og moren var tidlig positive til tilbudet om avansert hjemmesykehus. Siden de bor på Mysen kunne de ikke oppholde seg i eget hjem, heldigvis fikk de plass i en av leilighetene på Lørenskog.

På tur hver dag

– Vi hadde ikke så lang tid på å forberede oss, men vi fikk god informasjon på forhånd. Rett før transplantasjonen kjente jeg så absolutt på ansvaret; tenk om det skulle skje noe! Jeg gruet meg litt, men det kunne jeg egentlig latt være. Jeg var preppet på alt som kunne gå galt, og så gikk alt mye bedre enn vi tenkte oss på forhånd, forteller Anne.

Sigurd og moren Anne

Fordi Sigurd kom nokså frisk inn i behandlingen ble han ikke så dårlig som de fryktet, han behold både appetitten og var i fysisk aktivitet hver dag, noe som gjorde hverdagen i leiligheten litt enklere.

– Vi var ute og gikk tur hver dag, til og med samme kvelden som Sigurd kom til leiligheten, altså dagen etter transplantasjonen. I begynnelsen gikk vi korte turer i nabolaget, men etter hvert kom vi oss ut på turstier i nærheten. Jeg tror det er viktig for pasienter å være ute daglig, det bidrar til å normalisere hverdagen litt, sier Anne.

Godt forhold

Mor og sønn brukte tid sammen både på å sette seg inn i alt som har med matsikkerhet å gjøre, noe som er viktig for stamcelletransplanterte, men også på å lage middag sammen og eksperimentere med nye smaker. Ellers ble dagene i leiligheten fylt med hjemmekontor for mor, turer på ettermiddagen og avkobling med en serie eller to i sofaen på kveldstid. At de to har et nært og godt forhold gjorde oppholdet både enklere og hyggelig.

– Jeg tror det er viktig at man velger å ha med seg en omsorgsperson som man har et nært forhold til. Man er jo på en måte lukket inne på et frivillig isolat med et annet menneske i fire uker. For vår del så hadde vi et godt forhold før vi gikk inn i dette og visste at vi kom til å klare å bo sammen, selv om Sigurd for lengst har forlatt redet, sier Anne.

Ble ivaretatt

Gjennom hele prosessen følte både Anne og Sigurd seg godt ivaretatt.
– Vi fikk god informasjon hele veien. Ingen av de medisinske undersøkelsene som måtte gjøres daglig, så som måling av blodtrykk og oksygenmetning, var heller kompliserte. Vi hadde besøk av sykepleiere hver dag, og legene ringte opp Sigurd hvis det var noe. Dessuten hadde vi en vakttelefon som vi kunne ringe hele døgnet. Derfor kjente jeg ikke på bekymring underveis, sier Anne.

Hvis en omsorgsperson flytter inn sammen med en voksen pasient så innebærer det enten at vedkommende må jobbe på hjemmekontor, eller så må man ta ut ferie. Da har man nemlig ikke krav på omsorgspenger. Dette mener Anne at det må ryddes opp i.

– Det er viktig at omsorgspersonen får mulighet til å sikre inntekten sin. Jeg håper at det i nær fremtid vil bli etablert en omsorgslønnsordning slik at det blir like muligheter for alle som ønsker å benytte seg av dette tilbudet.