Sett ord på de vanskelige følelsene

- Når man blir syk får man satt forholdet til andre og seg selv på prøve.

Det er spesialpsykolog og Ph.D. Gry Stålsett ved Modum Bad som sier dette. Hun mener sykdommen kan skape avstand, isolasjon og flukt, men sykdommen kan også gi et annet oppmerksomt nærvær til livet her og nå. Sykdom kan også bringe gode opplevelser midt i det vanskelige, kontakt med følelser og lengsler, skjerpete sanser og nærhet til andre. Plutselig i nye erfaringer kan en få nye innsikter om eget liv, ønsker og følelser.

– Vi kan få hjelp til å oppnå bedre livskvalitet ved å lære å lytte til følelsene, gi de verdi og regulere våre følelser bedre. For midt i en krise kan en bli overveldet og lammet, angst og en slags merkelig skamfølelse over å være syk og satt ut av spill, kan stjele den følelsesmessige livskraften.

Vi må snakke om den eksistensielle helsen

Hun sier at det ofte er kunstig å skjelne mellom fysisk og psykisk helse og at vi trenger ett videre begrep som rommer noe mer; at vi må snakke om den eksistensielle helsen. Hvordan vi har det i forhold til grunnvilkårene som menneske. Hun sier vi må bli mer bevisst ikke bare vårt forhold til andre, men også oss selv. Hvordan vi har det i forhold til sentrale livstemaer som meningsløshet og mening, frihet og tilhørighet, aleneheten, skam, skyld, sårbarhet. Her kommer sorg, lengsler, behov for forsoning med andre, noen ganger sinne og fortvilelse overfor Gud eller skjebnen. Sykdommen utfordrer forholdet til en selv, gir ett slags «overlys» til eget liv på godt og vondt, og mange trenger å sette ord på følelser, dele det motsetningsfylte, i frykt, sorg og plutselige gleder.

Forholdet til deg selv

Hva er forholdet til meg selv, spør hun. Er jeg selvstraffende, selvaksepterende, god mot meg selv eller slem? Ofte er fokuset på forholdet til alle andre, men bruker vi tid på å reflektere over forholdet til oss selv? Tid til ettertanke og refleksjon over forholdet til seg selv og eget liv er ikke høyt prioritert i et samfunn hvor vi er på hurtigtoget.

Hun nevner FNs tidligere generalsekretær Dag Hammarskiold som et eksempel. Han fremhevet betydningen av å arbeide med forholdet til seg selv. Mange mente at han var en person som lett kunne påvirkes av ytre omstendigheter, press og andre sterke mennesker. Han skrev dagbok for å styrke seg selv, sikre sin egen refleksjon. Å sette ord på hvordan en har det, dele opplevelsene, kan gi retning for de små valg i hverdagene og også være med på å redusere ensomhetsfølelsen.

Traumer og eksistensielle kriser

Det å bli alvorlig kreftsyk og behand- lingen det fører med seg, er det mye oppmerksomhet rundt. Samtidig mener hun det er lite oppmerksomhet rundt bivirkninger av selve kreftbehandlingen. Det gjelder både fysiske, psykiske og hvordan livet faktisk endres. Hva det gjør med en blir sjeldnere tematisert.

– Fjerner du lymfene i armhulen kan det for noen medføre lymfødem i armen. Det kan bety daglig lymfedrenasje hos fysioterapeut og en kan være mer utsatt for infeksjoner og må følges opp. Livssituasjon og hverdagen er forandret. Det er emosjonelle og eksistensielle aspekter ved dette en ikke tar høyde for. For noen kan tap av funksjoner og innskrenkete mulighet for livsutfoldelse føre til depresjon, samlivsutfordringer, selv- klandring, ensomhet, skyld, skamfølelse og sorg over tap av en livsfrihet som du har mistet. Dette kan gi så sterke følelser noen ganger, at vi «dødgjør» følelsene for å holde smerten unna, og vi blir da nummne, føler på tomhet og meningsløshet og lar være å kjenne etter. Det kan gjøre at vi mister grepet om egne følelser, som kan være kilder til energi, kraft og nærhet, påpeker hun.

Kultur og tradisjoner

Hvordan kan vi så gi aksept for de følelser som kommer? Dette handler om kultur og tradisjoner, mener Stålsett. Hun nevner gråt som et eksempel.

– Hva vil andre tenke om meg hvis jeg gråter. Det er fortsatt sterke kjønnsforskjeller knyttet til det å gråte.

Hun mener også mange føler skyld i forhold til sykdommen.

– Det er forskjell på reell skyld og følelsesmessig skyld. Mange trenger et språk for å sortere denne skyldfølelsen. Skamfølelsen er også en del av dette.
Det er overraskende for mange at de føler en form for skam for en sykdom de har fått og som de ikke selv har skyld i. Vi lever i en samtid hvor vi er opptatt av perfeksjon. Det gjør at noen vil skjule sin sykdom og plagene den medfører. Det er ikke sikkert det er til det beste for deg selv eller de du omgås, påpeker hun og mener at språket vi bruker for å beskrive slike følelser er viktig. Hun tenker at vi må ha både et eksistensielt språk og et følelsespråk.

– «Rommet» vi er i er også avgjørende for hvordan vi håndterer følelser. Noen trives med å være alene, mens andre synes det er vanskelig. Noen synes det er best å være sammen med bare en annen, mens andre synes det er kleint å bare være to. Vi er forskjellige, påpeker hun.

Tro

Stålsett forteller at det er gjort mye forskning på hvordan den personlige tro og livssyn virker inn på traumatiske og eksistensielle hendelser som en alvorlig kreftsykdom er.

– Mange kan tro på en nådig Gud, men oppfatte han som en straffende Gud. Selv om man ikke tror på Gud kan man ha forestillinger om Guds straff. Dette henger sammen med de holdninger man har vokst opp med. Poenget er at man har med seg en ballast fra holdninger og opplevelser, som former hvordan man takler ulike livskriser. Muslimer kan bruke Koranen som en trøstende funksjon, mens en del kristne bruker Jesus. Dette er det en del som kvier seg for å fortelle om. I dagens samfunn går religiøsheten ned, mens spiritualiteten går opp. Man søker en åndelighet som ikke lenger er den tradisjonelle. Følelser er blitt en del av den rasjonelle forståelsen. Vi trenger et sted hvor vi kan sitte og tenke høyt. Noen ganger blir det for vanskelig å gjøre det sammen med våre nærmeste, sier Gry Stålsett.