- Min viktigste oppgave er å vise at det går an å overleve

Gerd Torkildson (69 år) er selv sykepleier og visste at på tidspunktet da hun fikk diagnosen ikke fantes noen annen behandling for KML.

– Derfor var jeg også veldig innstilt på transplantasjon og gjorde det jeg kunne for å forberede meg. Jeg var heldig å ha en søster som kunne være donor, forteller Torkildson.

Da hun ble innlagt i forkant av transplantasjonen, kom hun på samme rom som en som hadde blitt transplantert for fire år siden. Romkameraten ble hennes form for likeperson som hun «pumpet» for informasjon.

Viktigheten av å ha en likeperson

– Hvorfor er det så viktig å få snakke med en likeperson?

– Jeg har vært likeperson på Haukeland for pasienter som skal utredes med tanke på transplantasjon. I den forbindelse har jeg tenkt at min viktigste oppgave er å vise at det går an å overleve. Jeg har bevisst kledd meg fargerikt, mitt budskap har vært å vise at «du har en sjanse!» Jeg er også likeperson for de som har vært transplantert og er i rehabilitering. Da er ofte det å lytte min viktigste oppgave. Å fortelle om mulighetene for oppfølging av bivirkninger er noe jeg er ekstra bevisst på.

– Er det noen bestemte egenskaper som kommer godt med i rollen som likeperson?

– Å lytte er viktig, men samtidig har man med seg mye erfaring som kommer godt med. Selv fikk jeg en del komplikasjoner som jeg ikke visste det var mulig å få. Å høre om de får oppfølging på Kvinneklinikken, hvor de er i løpet og så videre, er noe jeg er opptatt av. Jeg opplevde at det ikke var nok fokus på det, da jeg selv skulle reise hjem.

– Har du en bestemt samtale du husker ekstra godt fra tiden som likeperson?

– Ja, jeg hadde en gang en samtale med en som skulle til utredning for transplantasjon. Jeg følte at jeg ikke nådde inn til henne og at jeg snakket rotete. Hun sa veldig lite og hadde bare noen få spørsmål. Jeg husker at jeg følte meg totalt mislykket som likeperson, da jeg satt på bussen på vei hjem etterpå. Etterpå fikk jeg imidlertid vite av sykepleier at hun hadde syntes det var så godt å snakke med meg! Det var en god tilbakemelding å få, og jeg ble tryggere på at jeg faktisk kan fungere i denne rollen, smiler Torkildson.

– Hvordan kan man få flere til å benytte seg av likepersontjenesten?

– Jeg var nettopp på en kontroll der det lå en brosjyre fra Blodkreftforeningen på venteværelset, men etter covid føler jeg slik type materiell kanskje er litt mindre etterspurt. Medlemsbladet er en viktig informasjonskanal!