Håper på CAR-T-celleproduksjon i Norge
– Ved Radiumhospitalet jobber vi for å få en studie til Norge hvor CAR-T-cellene skal produseres på Senter for avansert celleterapi hos oss, forteller Marianne Brotkorb, overlege ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus.
Dette er basert på et lukket produksjonssystem i en maskin, og i første omgang er det aktuelt å inkludere pasienter med non-Hodkgins B-cellelymfomer og myleomatose.
Utviklingen i CAR T-celle terapi går fort internasjonalt. CAR-T ble først godkjent i Norge til behandling av barn og unge med tilbakefall av akutt leukemi i 2018. Så langt er det få barn som har vært aktuelle og som er behandlet.
Internasjonalt er det hele 15 år siden de første pasientene fikk CAR-T celleterapi. I Norge fremstilles det CAR-T-celleproduktet som blir brukt i lymfombehandling i Nederland. Det varierer ellers i pågående og planlagte studier om cellene produseres i Europa eller USA.
Nå jobber forskere i Norge for å flytte prosessen med å genmodifisere T-cellene til Norge, for å få ned produksjonstiden, og på sikt også kostnadene.
Det har mange fordeler ved å få produksjonen til Norge.
– Dette vil korte ned tidsbruken vesentlig, fra 3-4 ukers produksjonstid til bare èn uke. Logistikken blir også veldig mye enklere. Vi antar at kostnadene vil bli mindre med denne utviklingen, men det er litt for tidlig å være konkret på det området. I dag koster behandlingen cirka fire millioner kroner per pasient – men det er forhandlet frem rabatter for dagens CAR-T-cellebehandling gjennom Legemiddel innkjøpssamarbeidet (LIS) – dette er hemmelig av konkurransehensyn og hva summen faktisk utgjør etter rabatter har jeg ikke innsikt i, sier Brotkorp.
Senter for avansert celleterapi (ACT) ble etablert i 2021 ved Oslo Universitetssykehus.
Slik genmodifiseres T-celler
Ved CAR-T- celleterapi hentes det ut T-celler fra pasientens blod. Denne prosessen kalles ofte «høsting». Etter høstingen blir T-cellene i dag sendt til et laboratorium i utlandet for genmodifisering. Der blir T-celler genetisk forandret ved at man setter inn et gen som uttrykkes som et protein på overflaten til T-cellene. Dette proteinet gjenkjenner og binder seg til kreftcellen. Når T-cellen og kreftcellen på denne måten blir brakt i forbindelse med hverandre, vil T-cellene drepe kreftcellene når de blir ført tilbake til pasienten. Tilbakeføringen skjer ved intravenøs infusjon og er en engangsbehandling.