Artikkelarkiv

Johny Hamre (65 år) fra Herøy sør for Ålesund, er så langt den eneste i Norge som har fått sin myelomatose godkjent som yrkessykdom. Han jobbet på nordsjøen i cirka 30 år.

– Det opplevdes som veldig skummelt å få en så sjelden diagnose, som jeg ikke kunne noe om heller, forteller Inger Anne. Hun ble rammet av Aplastisk anemi som 28-åring.

– Jeg har egentlig ikke opplevd at jeg er så dårlig. Jeg lever et normalt liv. forteller Randi, fire år etter at hun fikk diagnosen myelofibrose.

Etter å ha overlevd AML og stamcelletransplantasjon forsøkte Pernille å ta sitt eget liv tre ganger. Hun har skrevet bok om sin kamp med håp om å hjelpe og inspirere andre.

John Gunnar Jonstad føler seg alene om å ha den sjeldne sykdommen aplastisk anemi. Gjennom Blodkreftforeningen håper han å kunne finne frem til et større nettverk.

– Det å være kronisk kreftsyk er noe vi trenger mer oppmerksomhet rundt. Jeg lever med en sykdom som jeg aldri vil bli frisk av og som jeg ikke vet når vil blusse opp igjen. Samtidig ser jeg frisk ut, noe jeg slett ikke er, sier Trude Wetaas.

Jeg har en kronisk krefttype, KLL (Kronisk Lymfatisk Leukemi), og som ordet kronisk tilsier kommer jeg aldri til å bli frisk.

Stein-Magne Aksnes (38) fra Bergen var 5 år gammel da han ble påvist syk med akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) og barndommen ble preget av kreftsykdommen.

I løpet av én kveld gikk Inger Margrethe fra å være på jobb til å bli innlagt som alvorlig syk pasient med uviss prognose, som senere viste seg å være MPN.

Da Signe fikk akutt myelogen leukemi (AML), ville hun ikke snakke med andre pasienter. I dag er hennes viktigste mål å skape en sosial arena for andre i samme situasjon.