I år har Kreftforeningen delt ut 176 millioner kroner i forskningstildeinger, mange av prosjektene retter seg ikke mot spesifikke kreftformer, men mot kreftbehandling generelt, de fleste av disse prosjektene er ulike former for forskning på immunterapi. Forskningsprosjekter på blodkreft er tildelt nesten 24 millioner kroner.

Ny strategi for kreftterapi

I dette prosjektet jobber forskerne med å kunne kontrollere de underliggende prosessene i cellene som genererer mutasjoner, og dermed stoppe utviklingen av svulster og fremvekst av behandlingsresistens i en type kronisk blodkreft, prosjektet er direkte relevant til kreft som involverer modne B-celler. Prosjektet ledes av Hilde Loge Nilsen, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og har fått 8 millioner kroner i støtte.

Hva betyr denne tildelingen for dere?

–  Tildelingen betyr mye for oss. Den betyr at vi kan fortsette arbeidet vår med å avdekke de grunnleggende prosessene som driver kreftutvikling. Vi har bygd opp kompetanse og modeller over flere år. Denne tildelingen vil gjøre det mulig for oss å bevege forskningen litt nærmere anvendelse for behandling. Men det vil fortsatt ta mange år før prosjektet blir modent for en behandlingsstudie, sier Loge Nilsen.

Hva er bakgrunnen for prosjektet?

–  All kreft skyldes varige genforandringer, såkalte mutasjoner. Tidligere har man trodd at slike genforandringer bare oppsto tilfeldig, at de skyldes spontane endringer som man ikke kunne gjøre noe med. Noen endringer skyldes skader på DNA som oppstår på grunn av at DNA ligger badet i vann. Disse skadene repareres som oftest av DNA reparasjonsenzymer slik at mutasjoner ikke oppstår.  Men nå vet vi at slike genforandringer kan skyldes at DNA skader også kan introduseres av enzymer! Det er ganske utrolig at cellene våre har enzymer som lager DNA skade. Det høres ut som en veldig farlig strategi. Men disse prosessene er svært nøye kontrollert i celler. Men B-celler benytter disse enzymene til å målstyre helt nødvendige genforandringer som sørger for at celler kan lage antistoffer. B-celler som ikke har disse DNA skadene enzymene kan ikke lage antistoffer når celle møter et antigen, slik som SARS-cov-2, eller andre virus og bakterier. Så kommer vi til kreft; i mange typer B-celle kreft er disse enzymene ute av kontroll. Faktisk er disse enzymene årsak til mange genforandringer som driver B-cellekreftutvikling.

Sentralt i forskningen er gener med ansvar for cellenes vekstprosess i kroppen, når det skjer endringer i disse genene mister de kontrollfunksjonen og mutasjoner oppstår. Om disse endringene i genene (DNA-skader) resulterer i mutasjoner og genetisk ustabilitet, avhenger av balansen mellom enzymene som introduserer skaden og enzymene som reparerer den. I dette prosjektet ønsker Log Nilsen og hennes kollegaer å finne ut hvordan denne balansen kan utnyttes til å utvikle en ny strategi for kreftterapi.

Hvordan blir fremdriften i prosjektet?

–  Vi har nå fått finansiering til et prosjekt som går over 4 år. Prosjektet går ut på å temme disse prosessene. Vi har to strategier; en genetisk studie i mus der vi studerer grunnleggende mekanismer. Vi vil også teste ut små molekyler som hemmer disse prosessene i humane B-cellekulturer.

På hvilken måte håper dere å benytte forskingen i behandling i fremtiden?

–  Det langsiktige målet er å bruke denne kunnskapen til å forstå mekanismene som bidrar til utvikling av B-cellekreft.  Endel medisiner som blir brukt til å behandle B-celle krefttyper aktiverer også disse prosessene. Vi vil arbeide med celler i kulturer å se om våre molekyler kan hindre utvikling av behandlingsresistens.

Cellebasert immunterapi mot en form for blodkreft

I prosjektet vil forskere utvikle en cellebasert immunterapi mot kreft som baserer seg på ny kunnskap om hvordan funksjonen til naturlige dreperceller reguleres. Disse naturlige drepercellene er såkalte NK-celler – dette er en celletype i immunsystemet som dreper spesielle svultsceller. Gjennom celleterapi kan forskerne trene opp og overføre en form for T-celler som angriper kreftcellene i pasienten.
Støtten fra Kreftforeningen vil benyttes til å starte opp en studie til behandling av pasienter med tilbakefall av eller motstandsdyktig mot en form for blodkreft som i dag er vanskelig å behandle, samt utvikle neste generasjons celleterapi basert på genetisk modifiserte NK-celler.

Prosjektet ledes av Karl-Johan Malmberg, professor ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet har fått 8 millioner kroner i støtte.

CRISPR-genterapi for arvelige kreft predisposisjonssyndromer

Målet med dette prosjektet er å utvikle utvikle CRISPR-basert genterapi for to arvelige kreft predisposisjonssyndromer: Nijmegen bruddsyndrom og ADA2-mangel. Ved Nijmegen bruddsyndrom vokser de berørte barna langsommere enn normalt og utvikler blodkreft i tidlig alder. ADA2-mangel fører til forskjellige blodsykdommer, som aplastisk anemi, immunsvikt og kronisk leukemi.
Forskerne vil ta ut blodstamceller fra pasienten, bruke CRISPR “gensaksen” til å kutte ut den sykdomsfremkallende mutasjonen, og deretter tilbakeføre de korrigerte cellene til pasienten. I prosjektet vil forskerne utvikle og sammenligne forskjellige CRISPR sakseverktøy, og disse nye verktøyene kan potensielt brukes i et bredt spekter av genetisk leukemi og lymfom predisposisjonssyndromer.

Prosjektet ledes av Emma Maria Haapaniemi, gruppeleder ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM). Prosjektet har fått 7 970 000 kroner i støtte.

Les mer om alle tildelingene fra Kreftforeningen her.