Koronavaksine – ja takk!

– Det er ikke farlig å vaksinere seg, det er farligere å la være, sa Nina Gulbrandsen, spesialist i blodsykdommer og overlege på seksjon for blodsykdommer ved Rikshospitalet, under vårt webinar om blodkreft, korona og vaksine i februar.

Publisert 19. februar 2021

Svært mange fulgte livesendingen, og rekordmange spørsmål ble sendt inn og våre eksperter hadde ikke anledning til å besvare alle. Vi har oppsummert råd rundt vaksinering for blodkreftpasienter, som vi håper kan være til hjelp og besvare noen spørsmål for pasienter som føler seg utrygge når det kommer til koronavaksinasjon.

Nina Gulbrandsen, spesialist i blodsykdommer og overlege på seksjon for blodsykdommer ved Rikshospitalet

Blodkreftpasienter er prioritert i gruppe 4 i vaksinekøen, og legene vi hadde med fra avdeling for blodsykdommer på Rikshospitalet bekreftet at blodkreftpasienter har en forhøyet risiko for alvorlig sykdom ved smitte av Covid-19. Når det er sagt var Gulbrandsen tydelig på at Covid-19 har vært et lite problem for blodkreftpasienter i Norge.
–  Ytterst få har fått det, og av de få som har blitt smittet så har det til dels vært milde forløp. Man skal være forsiktig, men ikke altfor redd. Fordelen for blodkreftpasienter er at de er flinke til å være forsiktige og ta forhåndsregler i forhold til å unngå infeksjoner fra før, dermed så blir de nok i mindre grad smittet også.

AstraZeneca vaksinen

Det er først og fremst de som er benmargstransplanterte med stamceller fra andre (allogen stamcelletransplanterte) som muligens er den gruppen som teoretisk kanskje ikke burde får AstraZeneca vaksinen, for de andre er også AstraZeneca vaksinen helt trygg, og anbefales i internasjonale retningslinjer.

OPPDATERING 12.mars: 11.mars ble AstraZeneca-vaksinen satt på vent i Norge og flere europeiske land. Norge valgte å pause bruk av vaksinen på grunn av melding om et dødsfall i Danmark som følge av blodpropp etter å ha fått vaksinen fra AstraZeneca. Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har iverksatt en undersøkelse av denne vaksinen for å finne ut om det er en sammenheng mellom vaksinen og dette tilfellet med blodpropp.

 

Råd om koronavaksine til pasienter med blodkreft

  • Generelt rådes kreftpasienter som er i behandling eller nylig har avsluttet behandling om å la seg vaksinere ifølge Folkehelseinstituttet. Det er ingen grunn for at kreftpasienter i behandling skal få flere bivirkninger.
  • For autolog-, eller allogen stamcelletransplanterte  så gjelder følgende retningslinjer: ved høyt smittetrykk; så er det anbefalt at man først vaksineres 3 måneder etter transplantasjonen. Ellers vil ikke vaksinen ha effekt. Ved lavt smittetrykk så er det anbefalt å vente til 6 måneder etter transplantasjon. Covid-19 vaksinen skal prioriteres i vaksinasjonsprogrammet for transplanterte, og den skal gis alene, ikke i kombinasjon med andre vaksiner. Dette betyr at resten av vaksinene i programmet blir utsatt med 6-8 uker for denne pasientgruppen.
  • Hvis man har fått vaksine i forkant av autolog eller allogen benmargstransplantasjon eller CAR-T behandling, må man regne med at den er visket ut etter behandlingen.
    For pasienter som har gjennomgått autolog-, eller allogen stamcelletransplantasjon for lenger tid siden så kan de ta vaksinen på lik linje med alle andre.

Snakk med din hematolog og sjekk antistoffnivåer

Følgende pasientene kan ikke stole på at vaksinen virker som den skal og bør diskutere med sin hematolog. De burde få testet om de har antistoffer etter vaksinen, dvs om de har en vellykket immunrespons. Dersom de ikke har høye nivåer burde de fortsette å være forsiktig og søke revaksinering:

  • De som har fått anti-CD 20 antistoffer (som Rituximab) de siste 6 månedene.
  • CAR-T pasienter med lave B-celletall 6 måneder etter behandling
  • Nylig behandling med ATG. (6 måneder)
  • Alvorlig ukontrollerbar GvHD (etter allogen benmargstransplantasjon), pasienter med mild GvHD bør imidlertid vaksineres.

Råd til myelomatosepasienter:

  • Behandling skal ikke settes på vent for å vaksinere ved aktiv eller progressiv myelomatose
  • I samråd med behandlende lege så kan pasienter med stabil sykdom sette behandling på vent for å vaksinere. Ideelt 7 dager før vaksine nummer 1 til 7 dager etter vaksine nummer 2.
  • Det er en rekke legemidler som hemmer vaksineresponsen, for eksempel steroider (dexametason eller prednisolon) som man sammen med behandlende lege bør vurdere om kan pauses fra 7 dager før første vaksine og 7 dager etter vaksine nummer 2.
  • Pasienter som har hatt covid-19 infeksjon skal også vaksineres, men de bør vente til minst 90 dager etter infeksjonen
  • Opphold i vedlikeholdsbehandling med Revlimid er ikke nødvendig ved vaksinasjon

Hør med behandlende hematolog om din behandling, ikke bestem å utsette behandling selv.

Enkelte behandlinger kan fjerne eller redusere betydelig effekten av vaksinen. Spesielt gjelder dette legemidler som kan hemme immunresponser. Det er en rekke slike midler. Det er for tiden et stort smittetrykk med den engelske varianten og pasienter bør la seg vaksinere. Det er imidlertid ikke sikkert at vaksinen gir god beskyttelse. Pasienter bør derfor få testet om de har dannet høye nivåer av antistoff mot S proteinet. De pasientene som ikke har høye nivåer etter endt vaksineringer bør ta forholdsregler og når dette er mulig, revaksinere seg.

Ta kontakt med fastlegen

Fastlegene er ansvarlige for å sende inn prioriteringen av pasienter i sitt område. Gulbrandsen råder blodkreftpasienter til å kontakte sin fastlege for å forsikre seg om at fastlegen har registrert pasienten som tilhørende i gruppe 4 i vaksinasjonsprioriteringen.

Opptak fra webinar om blodkreft, korona og vaksine, 10.feb 2021

RNA-koronavaksiner

Disse vaksinene programmerer kroppen til å vaksinere seg selv. Til forskjell fra tradisjonelle vaksinerinneholder de ikke levende eller svekkede virus, men de består av en kopi av den delen av koronavirusets arvemateriale som kalles Messenger-RNA (mRNA).

RNA-vaksiner har aldri tidligere vært i bruk.

Moderna og Pfizervaksinene er RNA-vaksiner.

Les mer om denne type vaksiner: RNA-koronavaksiner: Kan vi stole på dem?
20.des 2020 Forskning.no