I forslaget til revidert statsbudsjett foreslås blant annet ved å samle nasjonale helseregistre, Kreftregisteret inkludert, inn under Folkehelseinstituttet. Per i dag ligger Kreftregisteret under Helse Sør-Øst RHF. 

Olav ljøsne– Kreftregisteret spiller en svært viktig rolle i å kreftomsorgen, blant annet gjennom analyser som peker på forskjeller i utredning og behandlingen ved ulike sykehus og regioner. For kreftomsorgen er det viktig at Kreftregisteret beholder nærheten til fagmiljøet. At registeret er tett på sykehussektoren og har et nært samarbeid med kreftbehandlingsekspertisen er en forutsetning for å sikre kvaliteten på utredning og behandlingen for alle pasienter i hele landet, sier Ljøsne. 

Blodkreftforeningen har god dialog med Kreftregisteret og arbeider blant annet for å innlemme flere av de mindre blodkreftdiagnosene i Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter, som per i dag kun dekker lymfom, lymfoid leukemi og myelomatose. For diagnosegruppene akutt myelogen leukemi (AML), kronisk myelogen leukemi (KML), myeloproliferative sykdommer (MPN) og myelodysplastisk syndrom (MDS) er det altså per i dag ikke et eget kvalitetsregister, dermed mangler man også detaljert informasjon om blant annet behandling og eventuelle forskjeller i behandling ved ulike sykehus. 

– Før en eventuell omorganisering av Kreftregisteret så bør det foreligge en plan for hva man skal gjøre med dette. I tillegg ser vi for oss at Kreftregisteret kan ta flere andre oppgaver enn hva de gjør i dag, blant annet å inkludere flere hematologiske kreftformer i sitt register. Det er riktignok relativt små grupper med pasienter, men med økt fokus på individuell behandling og spesialisert tilnærming for å finne løsninger for den enkelte pasient, spiller antall pasienter i diagnosegruppene mindre rolle. Det må ikke være slik at en pasient som tilhører en mindre «pasientgruppe» skal få mindre mulighet til å kvalitetssikre sin behandling enn andre pasienter, sier Ljøsne.