- Vi er svært skuffet!

I møtet 16. mars sa Beslutningsforum nei til å innføre CAR‑T‑behandlingen Carvykti (ciltacel) til behandling av myelomatose i andrelinje. Avgjørelsen vekker sterke reaksjoner hos både fagmiljø og pasienter.
– Som leder for Blodkreftforeningen tar jeg dette veldig tungt, og jeg blir først og fremst lei meg på vegne av alle som har ventet i tålmodighet og bevart håpet over lang tid, sier Sigrid Matthes, leder i Blodkreftforeningen. 

– Norge henger etter våre naboland

Carvykti er allerede godkjent og tatt i bruk i flere europeiske land, blant annet våre naboland Danmark og Sverige. 
Leder for Oslo Myelomatosesenter, Fredrik Schjesvold, skriver på LinkedIn at Norge nå nok en gang havner bakpå:

– Selv om både Danmark og Sverige har godkjent behandlingen ut fra sine vurderinger av kostnadseffektivitet, er ikke dette tilstrekkelig for Norge. Andre land som har godkjent behandlingen generelt for sine pasienter er Østerrike, Sveits, Belgia, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Spania.

– Dette er en banebrytende behandling, der pasienter kan oppnå dype og vedvarende responser etter kun én behandling. Vi hadde forventet at Carvykti i andrelinje skulle tas opp allerede i årets første møte i Beslutningsforum, og har siden den gang ventet utålmodig på at behandlingen endelig skulle vurderes. At norske pasienter nok en gang blir hengende etter i tilgang til avansert, potensielt livreddende kreftbehandling, oppleves som dypt urettferdig, sier Matthes.

Pris og "usikker dokumentasjon"

Beslutningsforums begrunnelse er den samme som ofte gis ved avslag på nye behandlinger. 

– Det vises til de to standardgrunnene: 1) «Prisen er ikke rimelig i forhold til nytten», og 2) «Usikker dokumentasjon». Jeg er ikke så sikker på at dette stemmer, skriver Schjesvold.

Selv om den endelige prisen i Norge ikke er offentlig kjent, mener Schjesvold at det allerede finnes relevante sammenligningsgrunnlag. 

– Vi kjenner prisen i Tyskland, fordi norske pasienter kjøper behandlingen der. Alternativet i Norge er en kontinuerlig behandling med dyre legemidler over i gjennomsnitt tre år. Kostnaden for disse tre årene er omtrent den samme som prisen for cilta‑cel kjøpt i Tyskland. 

Han understreker også den store belastningen som langvarig behandling gir for helsetjenesten. 

– Kontinuerlig behandling er svært ressurskrevende for sykehusleger og sykepleiere, og er trolig totalt sett dyrere, fordi pasienter etter cilta‑cel kan gå mange år uten behandling. I tillegg kommer den betydelige andelen pasienter som sannsynligvis vil bli kurert i andrelinje, og som dermed ikke vil koste Norge noe mer myelomatosebehandling.

Beslutningsforum viser altså også til «usikker dokumentasjon» i sin begrunnelse. Schjesvold er sterkt uenig i denne vurderingen. 

– Dette bygger på en stor fase 3‑studie, med tidlig og betydelig gevinst i totaloverlevelse. Hvor mye bedre kan dokumentasjonen egentlig bli? Ingen av regimene Carvykti er sammenlignet med har vist noen overlevelsesgevinst. 

Han mener avslaget nok en gang bunner i manglende dialog med fagmiljøet. 

– Det er ingen reell kommunikasjon med ekspertise på sykdommen. Det fører til de samme feilene som vi så i fjor med Blenrep. Samtidig ser vi at den reelle verdien av et spart kvalitetsjustert leveår går ned år for år i Norge, og sykehusenes legemiddelkostnader også gradvis går ned.
– For å oppsummere: Uten å diskutere dette med eksperter på myelomatose sier man nei til den beste godkjente behandlingen som noen gang er utviklet for myelomatose – med stor og tidlig overlevelsesgevinst, potensial til å kurere en betydelig andel pasienter, og som trolig ikke engang koster mer totalt, skriver Schjesvold.

Tilliten til systemet svekkes

Matthes understreker at avslaget handler om mer enn tall og budsjetter – det handler om liv, håp og framtid for pasientene.

– Dette er en begrunnelse som gjør at vår tillit til at systemet faktisk jobber for pasientene, er i ferd med å svekkes, og vi stiller et stort spørsmålstegn ved prioriteringene som blir gjort.

Hun peker på at Blodkreftforeningen tradisjonelt har lagt stor vekt på å forklare og skape forståelse for systemet blant medlemmene. 

– En av våre viktigste oppgaver som pasientforening er å gi informasjon og forklare for våre medlemmer hvilke prosesser som må følges, og hvilken nytteverdi disse prosessene skal ha. Når det fortsatt er nei etter at alle prosesser er fulgt og vi har hatt flere runder – samtidig som vi har pasienter der livet deres kan være avhengig av denne metoden – er det nå svært vanskelig å kunne forklare dette til våre medlemmer på en god måte.

Beslutningen må tas opp på nytt

– Blodkreftforeningen forventer at denne beslutningen ikke blir stående som et endelig punktum, men at saken tas opp på nytt så raskt som mulig – med pasientenes liv, håp og muligheter som det reelle utgangspunktet for vurderingen, sier Matthes. 

Blodkreftforeningen vil nå jobbe videre politisk og faglig for å få saken opp igjen. 
– Jeg vil arbeide for at vi kan ha en konstruktiv dialog med beslutningstakerne, og sammen forsøke å rydde av veien de hindringene som gjorde at det ble et nei. Jeg håper og tror at det finnes en genuin vilje til å finne løsninger som gjør denne behandlingen tilgjengelig for pasientene som trenger den, avslutter Matthes.

Les mer: 
Schjesvold om CAR-T-nei: – Sier nei til den beste behandlingen vi har, Healthtalk, 17.03.26
Er nordmenn mindre verdt enn andre? Debattinnlegg av Ivana Hollan, lege, forsker og myelomatosepasient, i Gudbrandsdølen Dagningen, 16.03.26
J&J etter Carvykti-nei: – Vanskelig å akseptere, Healthtalk, 16.03.26