Shingrix er en ikke-levende vaksine og kan gis til pasienter med nedsatt immunforsvar. Folkehelseinstituttet vurderer den som aktuell for blant annet pasienter med hematologisk kreft, pasienter som har gjennomgått eller skal gjennomgå stamcelletransplantasjon, og pasienter som får eller skal starte immunsupprimerende behandling. Vaksinen anbefales likevel ikke til alle blodkreftpasienter, men etter individuell vurdering.

Anbefales for pasienter etter HMAS

– Etter HMAS er det dokumentert at vaksinen er trygg og har effekt. Disse pasientene kan ha god nytte av vaksinen, men vi har svært effektiv forebyggende behandling med tabletter – valaciklovir eller aciklovir – som alle autologt transplanterte får i minst tre måneder etter behandlingen, det vil si til immunapparatet er bedre, sier Myhre, som er en del av transplantasjonsteamet ved avdelingen. 

Når bør vaksinen tas i forbindelse med autolog stamcelletransplantasjon (HMAS)? 

– For HMAS-pasienter starter vi vaksinering etter tre måneder. Pasientene må ha et immunapparat som er i stand til å respondere på vaksinen for å erverve immunologisk hukommelse, forklarer Myhre.

Hva med allogen transplanterte?

– Foreløpig vet vi ikke nok om denne gruppen. Det er gjennomført en kanadisk studie som tyder på at Shingrix ikke er særlig effektiv for allogent transplanterte. Vi vet altså lite om effekt og sikkerhet for denne gruppen, og derfor vil jeg ikke anbefale vaksinen etter allogen transplantasjon, men jeg har heller ingen sterk anbefaling imot. Allogent stamcelletransplanterte får rutinemessig effektiv forebyggende behandling mot helvetesild i minst tolv måneder.

Hva med andre grupper av blodkreftpasienter?

– Hvilke pasienter som bør ta denne vaksinen, må vurderes individuelt. Generelt er det slik at jo mer immunhemmende behandlingen er, desto bedre er indikasjonen. Samtidig har disse pasientene et «hemmet» immunapparat, slik at de som gruppe har dårligere effekt av vaksinering, forklarer Myhre.

Kan helvetesild være en farlig sykdom for blodkreftpasienter?

– Ja, det kan det potensielt være, men vi har god behandling. Ved høy risiko for helvetesild og risiko for alvorlig forløp skal det gis medikamentell virusprofylakse. Dette er en svært effektiv behandling som er billig og godt tolerert, og den skal aldri settes ut til fordel for en vaksine. Ved lav til moderat risiko, for pasienter som ikke står på profylakse, kan pasienten vurdere om hen vil ta Shingrix-vaksinen. Behandlende lege kan gi råd om man er kandidat.

Fakta om helvetesild og Shingrix

10–20 prosent av dem som har hatt vannkopper, får senere helvetesild (herpes zoster).

Risikoen øker med alder og ved nedsatt immunforsvar.

  • Shingrix er godkjent for personer over 50 år, og for personer over 18 år med nedsatt immunforsvar.
  • Gis som to doser, total pris cirka 5 000 kroner.
  • Er ikke på blå resept; pasienten betale selv.
  • I flere europeiske land er vaksinen gratis eller refunderbar for risikogrupper.
  • Folkehelseinstituttet (FHI) anbefalte i 2023 at høyrisikogrupper bør få dekket utgifter via blå resept, og prosessen for refusjon til risikogrupper over 18 år pågår fortsatt.

Blodkreftforeningen har lenge ment at risikopasienter ikke kan vente på et fullt voksenvaksinasjonsprogram, og har arbeidet for målrettet refusjon til definerte risikogrupper.

Den siste tiden har Shingrix fått mye medieoppmerksomhet. Forskning tyder på at vaksinen kan redusere risiko for demens med rundt 20 prosent, noe som har økt etterspørselen betydelig og bidro til mangel på Shingrix i februar og mars.