Tildelinger til forskning AML og benmargskreft

Kreftforeningen delte ut 210 millioner til kreftforskning i høst. Blant prosjektene som fikk støtte er to spennende prosjekter på lungekreft: 

Karakterisering av immunforsvaret til myelomatosepasienter under anti-CD38 behandling

Tildeling: 7,42 millioner kroner

Kristin Roseth Aass fra NTNU er leder for prosjektet, og skal undersøke hva som kreves for at pasienter med myelomatose skal respondere på en spesiell type immunterapi.
Hva går dette prosjektet ut på? 
- Anti-CD38 er en antistoff-basert behandling som fører til immuncelle-angrep på kreftcellene. I prosjektet vil vi undersøke hvordan immunforsvaret reagerer på anti-CD38 behandling og lete etter faktorer i immunforsvaret som er viktig for en god behandlingsrespons- at kreften skal gå tilbake. Vi samler blodprøver fra myelomatosepasienter før oppstart av anti-CD38 behandling, under behandlingen og ved tilbakefall og skal karakterisere immuncellene i disse prøvene ved hjelp av en ny og omfattende analysemetode som heter enkeltcelle-sekvensering, forklarer  Roseth Aass.

Rekruttering av pasienter og innsamling av prøver til studien er allerede i gang, forskerne rekrutterer myelomatosepasienter som får anti-CD38 behandling i Midt-Norge, inkludert Ålesund, Levanger og St.Olavs hospital.
-  Vi er veldig takknemlig for at pasientene kan tenke seg å donere prøver til prosjektet.  Kreftforeningen finansierer prosjektet i 4 år, fra juli 2025 til juli 2029.

Hva ønsker dere å oppnå med prosjektet?  
-  Vi håper å kunne etablere ny kunnskap om hvordan denne typen antistoff-basert immunterapi påvirker immunforsvaret til pasientene og da spesielt identifisere hvilke deler av immunforsvaret som bidrar mest til at kreften går tilbake ved denne behandlingen. Ved å karakterisere hvilke sider ved immunforsvaret  som er viktig for god respons til denne behandlingen kan vi kanskje i fremtiden lettere kunne velge ut de pasientene som kan dra nytte av akkurat denne behandlingen, og kanskje identifisere de som ikke vil få noe utbytte av behandlingen. I tillegg kan funnene våre potensielt identifisere mål i immunforsvaret som kan behandles i kombinasjon med anti-CD38. Det finnes også mange nye immunforsvar-aktiverende behandlinger som kanskje kan kombineres med anti-CD38 behandling for å styrke responsen. For eksempel kan vi håpe på å finne en immuncelletype som er spesielt sentral i å angripe kreftcellene under anti-CD38 behandling- og videre kan vi da planlegge hvordan vi kan styrke/aktivere og mangfoldiggjøre akkurat denne celletypen. 

Hva betyr denne tildelingen for dere? 
-  Denne tildelingen er essensiell for gjennomføringen av prosjektet. Det betyr at vi kan inkludere det ønskede antall prøver og utføre svært omfattende analyser av pasientmaterialet vi samler inn. For meg som ung forsker er det avgjørende med finansiering av min egen stilling. Tre år dekkes av Samarbeidsorganet, Helse Midt-Norge, og et år vil dekkes av Kreftforeningen.

Enkeltcelle profilering av immunsystem og signalering ved akutt myelogen leukemi: Utvikling av en presis surrogatmarkør for overlevelse

Tildeling: 8 millioner kroner

Professor Bjørn Tore Gjertsen ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus er leder for prosjektet som har som mål å optimalisere eller erstatte behandling for pasienter med AML.

Hva går dette prsojektet ut på?
-  Prosjektet skal studere tidlig vurdering av behandlingsrespons med enkeltcelle-måling av signalproteiner inne i leukemicellene. Vi har nylig vist at slik måling av enkeltceller ved akutt myelogen leukemi (AML) er en meget presis måte for å bestemme sannsynlig langtidsoverlevelse. En standard blodprøve tatt etter 24 timer målt med enkeltcelle proteinmåling er langt mer presis enn genanalyse av kreftcellene.  Denne oppdagelsen må testes i mange flere AML pasienter for å kunne brukes til å styre behandlingen. 
Les mer: Early response evaluation by single cell signaling profiling in acute myeloid leukemia

Forskerne håper å starte opp i februar neste år, og prosjektet vil gå i fem år. Gjertsen og hans kollegaer håper å kunne inkludere 400 pasienter i Norge, Sverige, Finland og Danmark. 

 Hva ønsker dere å oppnå med prosjektet? 
-  Vi håper å vise at slik enkeltcelle proteinmåling kan gi presis bestemmelse av behandlingen virker innen timer og dager, ikke som i dag etter uker og måneder.  Målet er å muliggjøre sanntids diagnostikk som med høy presisjon kan hjelpe oss til å optimalisere eller erstatte behandling.  

Hva betyr denne tildelingen for dere? 
- Denne tildelingen muliggjør en mangeårig drøm om å utvikle diagnostikk i retning analyser av enkeltceller. Det vil øke forståelsen av hvordan leukemicellene og andre blodceller reagerer på behandling, og trolig gi oss kunnskap som gjør det mulig å utvikle bedre behandling, sier Gjertsen.