I møtet 21. oktober var altså BTK-hemmeren Imbruvica (ibrutinib) og BCL-2-hemmeren Venclyxto (venetoklaks) vurdert i kombinasjon til behandling av tidligere ubehandlede voksne med KLL. Pris ble lagt til grunn for avslaget; det ble ikke tilbudt en pris som står i et rimelig forhold til dokumentert klinisk nytte.

Slik fungerer BTK-hemmere og BCL-2i hemmere

BTK-hemmer: Bruton tyrosin kinase-hemmer. BTK-hemmere, er de vanligste signalveishemmere som brukes ved behandling av KLL. KLL celler trenger BTK proteinet for å overleve, og blokkering av proteinet brukes for å behandle KLL.

BCL-2 hemmer: B-celle lymfom-2 hemmer.  BCL-2 er et protein som forhindrer kreftceller i å gjennomgå apoptose (celledød) og hjelper dermed kreftcellene til å overleve. Ved å blokkere dette proteinet både dør og reduseres antall kreftceller i kroppen. 

Bilde av eirik tjønnfjordVar det forventet at denne kombinasjonsbehandlingen skulle få avslag?
-  Ja, at denne behandlingen ikke ble godkjent kom vel egentlig ikke som noen stor overraskelse. Men det viser at det faglige grunnlaget ikke har vært det som har veid tyngst hos Beslutningsforum, så i den forstand var det en stor overraskelse. I internasjonale retningslinjer har standardbehandlingen i Norge (fludarabine–cyclophosphamide–rituximab (FCR ) – kjemo-immunterapi) blitt nærmest utelatt, mens tidsbegrenset, målrettet behandling med f.eks Venclyxto og Imbruvica har tatt over i alle linjer og er anbefalt som førstelinjebehandling, og spesielt i gruppene med umutert og/eller TP53 mutasjon eller del17 mutasjon er disse nye målrettede behandlingene sterkt anbefalt. 
Jeg undrer meg over hvordan Beslutningsforum har vurdert helt annerledes enn i våre naboland som Danmark, Sverige og Finland, og 20 av de nærmeste landene i Europa, hvor denne kombinasjonsbehandlingen er blitt innført som førstelinjebehandling. Hvordan har denne behandlingen blitt vurdert som kostnadseffektivt i alle andre land, men ikke i Norge?  

Hvor mye «bedre» er  kombinasjonsbehandlingen med Venclyxto (BCL-2i) og Imbruvica (BTKi)? 
-  BTKi har vi flere av og Imbruvica var den første som kom. I Norge og internasjonalt er BTKi behandlinger som Zanubrutinib, Ibrutinib og Acalabrutinib vurdert som gode førstevalg ved monoterapi, foreløpig vurdert som kontinuerlig behandling, i kombinasjon foreligger det klart mest evidens for begrenset behandling med Imbruvica og Venclyxto, som også er anbefalt som førstelinjebehandling, spesielt til umuterte pasienter.

Hva betyr dette for pasientene at de per i dag ikke får samme behandlingsmuligheter som for eksempel i Sverige?
-  At Imbruvica og Venclyxto nok en gang fikk avslag gjør at vi ikke kan tilby våre pasienter den beste og mest effektive tidbegrensede behandlingen. For omtrent 50 prosent av behandlingstrengende pasienter vil det bety at de må igjennom en tøff behandling (de er utsatte for bivirkninger inklusiv økt risiko for ny kreftsykdom grunnet kjemoterapi) og lite effektiv behandling, og må utsette en mer effektiv og oftest bedre tolerert behandling med 6-12 måneder. I den perioden kan de bli sykere av både sin KLL og eventuelle bivirkninger etter kjemoterapi. 
 
Hva er dine tanker om veien fremover for pasientgruppen?
-  Slik KLL-ekspertene i Europa og USA vurderer behandlingen av KLL er kjemoterapi ikke lenger å betrakte som et alternativ i førstelinje til størsteparten av pasientene. Effekten og toleransen er mye bedre med de målrettede behandlingene som er kommet og som er på vei. Dersom Norge skal være med og kunne tilby pasientene den behandlingen som er best og mest effektiv, samt at vi skal kunne tiltrekke oss studier og være med på forskningen må vi være oppdatert på behandlingene og bruke de behandlingene som er godkjent og anbefalt i resten av verden.

GLOW-studien

Studien viste at pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi lever lengere, hvis de behandles med Imbruvica (ibrudinib) pluss Venclyxto (venetoclax) i stedet for Leukeran (chlorambucil) og Gazyvaro (obinuduzumab).  

Resultater fra GLOW-studien etter omtrent 5 års oppfølging

Umuterte står for ca halvparten av førstelinjepasientene med en progresjonsfri overlevelse på 69 prosent og overall survival på 96 prosent. BTKi er også tilgjengelige som kontinuerlig behandling på del17p og 11q. Men for mange pasienter vil det være ideelt med tidsbegrenset behandling, dvs behandling en viss tidslengde for deretter å kunne være behandlingsfri i mange år. Med denne kombinasjonen ser man at også langt flere pasienter når en dypere respons eller MRD (minimal rest sykdom dvs at de aller fleste kreftcellene elimineres) Ved å gi begrenset behandling og heller gjenta denne ved tilbakefall vil prisen bli lavere, og dette er praksis i mange tilfeller. 

Resultater som viser hvor godt behandlingen fungerer:

 -  Umuterte KLL pasienter som mottar kjemoimmunterapi (FCR, som er det som anbefales i Norge i dag), av disse er kun 8 prosent progresjonsfrie etter 54 måneder, sammenlignet mot 59 prosent som mottok kombinasjonsbehandling med Venclyxto og Imbruvica. Det vil si at 92 prosent av de som får dagens behandling (FCR) trenger ny behandling innen 54 mnd, mens bare 41 prosent trenger dette etter å ha fått kombinasjonsbehandling med Venclyxto og Imbruvica. Det blir tydelig at dagens behandling i Norge i dag ikke blir billigere når nesten alle trenger ny behandling, forklarer Tjønnfjord.