Kreftpasient med pågangsmot og livsglede
Reidar Nordby Jr. fikk diagnosen benmargskreft i 2017. Siden den gang har han også fått prostatakreft. Likevel er han optimistisk og engasjert i arbeidet for andre kreftpasienter.
Reidar Nordby Jr. var administrerende direktør i Norsk Tipping fra 1989 til 2007, en periode på nesten 20 år som var preget av store endringer i spillbransjen.
– Jeg ble diagnostisert med benmargskreft i 2017. Det viste seg at jeg hadde en mutasjon som gjorde kreften noe mer aggressiv, forteller Reidar Nordby Jr.
Han husker godt da han fikk beskjeden sammen med kona og datteren:
– Kona og dattera mi sa: «Er det enda mer? Aggressivitet i tillegg?» Men vet du hva? Jeg tenkte at dette er kjempefint, virkelig positivt. For nå kommer de til å følge meg opp som en smed på grunn av dette. Og oppfølgingen har vært forbilledlig.
To kreftdiagnoser på kort tid
Han fikk også diagnosen prostatakreft, og er takknemlig for at den ble oppdaget tidlig:
– Jeg følte at noe ikke stemte med vannlatingen. Jeg sa fra til fastlegen min, som henviste meg til en urolog. Urologen tok en PSA-test, og den viste endring.
Takket være tidlig oppdagelse kunne han opereres raskt, og han er nå friskmeldt for prostatakreften.
Behandlingsforløp og privat helsevesen
Reidar Nordby Jr. har gjennomgått flere behandlingslinjer siden han fikk diagnosen benmargskreft i 2017, og han har erfaring med både offentlig og privat behandling. Reidar fulgte en venns anbefaling og tegnet privat helseforsikring for seg selv og kona lenge før sykdommen inntraff. Den kom til nytte da det etterhvert viste seg at han var blitt immun mot behandlingen han fikk, og det offentlige ikke hadde noen ny behandling å tilby.
– Da fikk jeg en helt nødvendig behandling i det private helsevesenet. Det viktigste for meg har vært å få den beste mulige behandlingen, sier Nordby.
Han er takknemlig for muligheten til å supplere den offentlige behandlingen med private alternativer når det har vært nødvendig:
– Jeg er heldig som har hatt denne muligheten, men jeg er også klar over at ikke alle har samme valgmulighet. Det er viktig at vi har et sterkt offentlig helsevesen som kan gi god behandling til alle, uavhengig av økonomisk situasjon.
Nordby er likevel bevisst på utfordringene dette kan medføre for det offentlige helsevesenet:
– Jeg har benyttet meg av privatbehandling, ja. Men det er viktig for meg at vi ikke undergraver vårt eget helsevesen, sier han.
Optimisme som medisin
Nordby mener at hans positive innstilling har vært avgjørende:
– Jeg tror kanskje et godt humør er noe av den aller viktigste medisinen man kan ha i en sånn situasjon. Med all respekt for de som er kommet i en situasjon hvor godt humør virker temmelig fjernt. Men samtidig skal vi huske på at det er lys i horisonten for veldig mange.
Han understreker viktigheten av livsglede:
– For meg er det å se fremover og se optimismen, suge til seg positiv energi og være glad, altså livsglede. Det er forskjell på livslengde og livsglede. Livslengde er jeg ikke så opptatt av. Jeg er opptatt av livsglede.
En familiehistorie preget av optimisme
Nordby henter inspirasjon fra sin bestefar, den selvlærte grunnleggeren av Flatbrødfabrikken Ideal:
– Bestefaren min skrev i noen lapper som han hadde stukket inn i tømmerveggen på hytta. Han hadde noen sånne læresetninger, og en av dem var at det var at alt går. Det er bare at det som virker helt umulig, det tar bare noe lengre tid. Med andre ord: Aldri gi opp!
Engasjement i Blodkreftforeningen og internasjonalt
Til tross for sykdommen har Nordby vært aktiv i Blodkreftforeningen og internasjonale fora. Han har blant annet forsøkt å starte et lokallag i Innlandet:
– Jeg ble valgt inn i styret i Blodkreftforeningen og satt der en periode. Jeg syns det var veldig givende.
Han har imidlertid møtt på utfordringer med å drive lokallaget:
– Jeg har kommet til at jeg ikke klarer dette på egen hånd. Behandlingen er så tett og omfattende.
Han sitter nå i styret for Myeloma Patients Europe og deltok nylig på et møte i Edinburgh:
– Det var først for noen uker siden jeg følte meg i god nok form til å reise. Jeg fikk med meg sønnen min som såkalt trygghetsalarm. Det var godt å kunne delta igjen og bidra internasjonalt.
Ny strategi for lokallaget
Nordby arbeider med en ny plan for å få lokallaget i Innlandet opp å gå igjen:
– Jeg har begynt å tenke på at det er vel ikke slik at det er pasientene som nødvendigvis skal sitte i førersetet i lokallagene. Det kan gjerne være pårørende. Jeg har begynt å orientere meg rundt det, og pratet litt med oppegående pårørende som også synes dette er interessant.
Han oppfordrer flere til å engasjere seg:
– Vi er rundt 175 personer i medlemslisten for Innlandet, et område større enn Danmark. Jeg vil gjerne at de tar kontakt. Det hadde vært kjempefint!
Er du interessert i å bidra til Blodkreftforeningens lokallag i Innlandet?
Ta kontakt med Reidar: e-post: reidar@nordby.as eller telefon: 952 14 000
Syn på sykehusstruktur og spesialistmiljøer
Nordby har klare meninger om den pågående debatten om sykehusstruktur i Innlandet:
– Nå har det jo vært en debatt som har pågått svært lenge her i Innlandet, om hvor et nytt sykehus skal ligge. Det er nå vedtatt lagt til Moelv. Så syns jeg det viktigste er at de gode spesialistfunksjonene blir ivaretatt på best mulig måte. At det kommer sterke, gode fagmiljøer til et felles sykehus.
Han understreker viktigheten av sterke fagmiljøer:
– Spesialisthelsetjenesten må være på steder hvor man kan samle virkelig gode krefter. Det har fram til nå vært Gjøvik, og blir vel det ganske lenge fremover. Jeg er sjeleglad for at vi har en hematologiavdeling på Gjøvik som er så god som den er.
Han har klare meninger om sykehusstruktur i Innlandet:
– Det viktigste er at de gode spesialistfunksjonene blir ivaretatt på best mulig måte. At det kommer sterke, gode fagmiljøer til et felles sykehus, det er jo midt i blinken.
Fouks på fremtiden
Reidar er optimistisk når det gjelder nye behandlingsmetoder:
– Nå er jeg jo ekstra optimist når jeg ser hva som skjer med kunstig intelligens. Å koble det sammen med medisin, så tror jeg at du kan få en revolusjon innenfor ikke bare kreftforskning, men masse medisinsk forskning.
Råd til andre kreftpasienter
Han oppfordrer andre til å være åpne for hjelp og håp:
– Jeg tror på det å la optimisme og glede få overtak. Og passe på at du får med deg alt det gode, og det er det masser av.
Fremtidsplaner og håp
Til tross for sykdommen ser han fremover med positivitet:
– Jeg ofrer egentlig ikke en tanke på min egen benmarkskreft. For jeg har ikke hatt én søvnløs natt siden jeg fikk diagnosen. Ikke én. Jeg bryr meg om de tingene jeg kan gjøre noe med. Som for eksempel hvordan vi kan komme frem til raskere diagnoser, og hvordan vi kan få godkjent nye medisiner raskere. Her er det fortsatt mye som kan gjøres!
Reidar sitt behandlingsforløp:
- 2017: Diagnostisert med benmargskreft.
- 2018:
- 1. linjebehandling: Induksjonskurer (VRD) og benmargstransplantasjon.
- 2020:
- 2. linjebehandling: DVD-kur.
- 2022:
- 3. linjebehandling: Elotuzumab, Pomaldomid og Dexamethason.
- Privat behandling på Aleris: Imnovid (cellegift) og immunterapi (2022–2024).
- 2024:
- 4. linjebehandling: Karfilzomid, Dexamethason og Sendoxan.
Tekst og foto: Morten Brakestad