Finner nye krefter i naturen

Ragnhild fikk diagnosen MDS i 2019 og gjennomgikk en allogen stamcelletransplantasjon i 2020, midt under pandemien. I ni uker var hun innlagt på Rikshospitalet. 2,5 år etter transplantasjonen ble hun også rammet av brystkreft som krevde ett år med behandling. I dag er hun kreftfri.
Ragnhild er initiativtaker til sin lokale turgruppe Krefter på tur – et tilbud for yngre kreftpasienter i samarbeid med Den Norske Turistforening.

Et savn etter fellesskap

Turer i naturen var viktig for Ragnhild både under behandling og rehabilitering, etter hvert kjente hun på behovet for å møte andre i samme situasjon. Inspirert av et lignende tilbud i Bergen, tok Ragnhild kontakt med DNT Nedre Glomma, som dekker Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler. Nå arrangerer hun turer for kreftpasienter under 60 år, både i nærområdet og på nye stier rundt i Østfold.
– Jeg har satt en grense på 60 år i min turgruppe, slik at vi skal være noenlunde på samme sted i livet og ha mest mulig til felles. Jeg har fått flere henvendelser fra de over 60 år. Det handler ikke om at de ikke er spreke, men om livsfasen en er i og et sted må grensen gå. Er det noen som ønsker å starte egen gruppe for de over 60 år hjelper jeg de gjerne i gang.  

Mestring og nye perspektiver

Turgåing har blitt et viktig element i Ragnhilds egen rehabilitering. Etter transplantasjonen var hun lenge redd for å miste funksjon.
– Jeg var livredd for å bli dårlig til bens. Jeg setter enormt stor pris på å fortsatt komme ut i naturen. I sommer gikk jeg Hardangervidda på tvers – det var et stort mål for meg.
Hun understreker at for henne selv er det mentale ofte er tyngre enn det fysiske.
– Jeg kan gå og gå, men den mentale fatiguen er verst.

Tilpassede turer og sosialt fellesskap

Gruppen har i dag nærmere 20 medlemmer, men det varierer hvem som blir med på hver tur, avhengig av dagsform og behandlingsstatus.
– Noen er i behandling og har til og med hatt cellegift på kroppen ute på tur, koblet på under jakka. Mens andre er ferdigbehandlet. Det er lov å melde seg på og heller trekke seg hvis formen ikke er så god på turdagen.
Turenes lengde og vanskelighetsgrad tilpasses deltakernes behov.
– Jeg går opp alle turene på forhånd for å se på type terreng og lengde, og skriver nøye turbeskrivelser. Folk har ulike utfordringer, og det må tas hensyn til.
Gruppen har også sin egen Facebookside og Instagramkonto hvor turene publiseres. Informasjon spres blant annet via kreftkoordinatorer og kreftpoliklinikken på Sykehuset Østfold. Ragnhild har også fortalt om tilbudet i lokalmedia.

Å dele erfaringer – eller bare være sammen

For mange handler turene like mye om samtalene – eller fraværet av dem.
– Det blir ofte dype samtaler om det å få kreft, småbarnsliv eller veien tilbake til arbeidslivet. Men det er også helt greit å si at man ikke orker å snakke om kreft den dagen. Det er også rom for å ikke snakke. Jeg har arrangert en vandring i stillhet, som ble en fin og nær tur. En annen gang hadde jeg invitert med kreftkoordinator i kommunen.

Gir noe tilbake – Aktiv Venn på Riksen

Ragnhild er også engasjert som likeperson i Blodkreftforeningen og hun er med i «AktivVenn» på Rikshospitalet.
– Jeg savnet så veldig å møte andre da jeg var innlagt. Jeg visste knapt at det var mulig å komme seg gjennom det jeg sto i. Det er noe med å se andre og vite at det er håp.
Første gang hun som AktivVenn møtte en pasient som var usikker på fremtiden, husker hun godt.
– Det var en ung mann som sa: «Å, er det mulig å komme levende ut herfra?» Det er viktig for meg å vise at det er mulig.

Nye perspektiver

For Ragnhild har både naturopplevelsene og fellesskapet med andre vært avgjørende på veien tilbake til hverdagen.
– Etter transplantasjonen har jeg blitt mye tøffere – jeg gjør mye jeg aldri ville gjort før. Man får nye perspektiver.