Blodkreftforeningen på høring om statsbudsjettet

For pasienter med blodkreft er det ekstra viktig å holde seg friske, og derfor er tilgang til vaksiner helt avgjørende. Regjeringen ga lovende signaler om finansiering og forbedring av tilgang til nødvendige vaksiner for risikopasienter, men signalene følges ikke opp i budsjettet og satsingen på vaksiner går heller ned enn at den styrkes. Pasienter som har gjennomført benmargstransplantasjon eller CAR-T-behandling har i all hovedsak fått visket ut den immunitet de har opparbeidet med tidligere vaksiner, og har behov for å friske opp alle tidligere vaksiner der det lar seg gjøre. Generelt har blodkreftpasienter sterkt nedsatt immunforsvar, og vaskinasjon er et viktig forebyggende tiltak både mot sykdommene det gjelder, men også for deres evne til å stå imot kreftsykdommen. 
En ekstra beskyttelse for sesonginfluensa, korona og pneumokokksykdom er derfor svært viktig for denne gruppen, men også vaksiner mot andre sykdommer må prioriteres. Vaksinen mot helvetesild er for eksempel anbefalt finansiert av helsemyndighetene, men er ennå ikke innført. Blodkreftpasienter er overrepresentert med risikoen for å få helvetesild på grunn av sterkt redusert immunforsvar.  Det er i forslag til statsbudsjett for 2026 ikke bevilget penger til vaksine mot helvetesild til pasienter med spesielt økt risiko, til tross for en klar medisinsk anbefaling fra FHI og anbefaling om finansering fra DMP i mai 2023. 

Vi ber derfor om at det i statsbudsjettet for 2026 avsettes øremerkede midler til dette formålet, slik at helseforetakene har mulighet til å tilby vaksinen til de som trenger det aller mest. Dette vil være et viktig grep for å styrke forebyggende helsearbeid, redusere unødvendig lidelse og bidra til et mer rettferdig helsetilbud. 

Vaksinen mot helvetesild som er anbefalt av helsemyndighetene, er fanget i systemet med 3,5 års saksbehandlingstid så langt – og vi venter fortsatt. Vi venter, ifølge helse- og omsorgsministeren, på en metodevurdering fra FHI som til nå har hatt en saksbehandlingstid på godt over 1.000 dager, og vi spør både dere i Helse- og omsorgskomiteen og Jan Christian Vestre: Hvor lang tid skal det ta? Skal vi nå måtte vente på nye byråkratiske prosesser, i ulike etater, forskriftsendringer og nye budsjettprosesser neste år? 

I 13 land som Norge kan sammenligne seg med, er vaksinen refundert for risikopasienter og i de fleste av disse landene er vaksinen inkludert i et voksenvaksinasjonsprogram. I Norge må de som har råd kjøpe vaksinen selv, mens mange ikke har råd. Dette skaper et vaksineklasseskille. 

Finansiering av vaksiner er en politisk beslutning som må tas i ordinære budsjettprosesser.