Blodkreftforeningen krever egen post for legemidler i statsbudsjettet!
- Stortinget må nå ta initiativ til en egen legemiddelpost i statsbudsjettet. Da vil rammene bli klare. Innenfor det skal Beslutningsforum foreta prioriteringer, sier en krystallklar styreleder Olav Ljøsne. Dette med hemmelighold er uholdbart og et forsøk fra legemiddelindustrien på å styre markedet og prisposisjonering, understreker Ljøsne.
Leder av de mektige organene i helse-Norge, Beslutningsforum, leder av Helse Sør Øst, fagdirektør for Helse Sør Øst, og leder av Bestillerforum klager over at de utsettes for altfor mye kritikk og fokus på priser og sen saksbehandling.
Som en pasientorganisasjon skal vi fortsette med slik kritikk og slike klager. Det er ingen grunn til at skikkelig fokus på saksbehandling og konklusjoner ikke skal fortsette. Dette er sutring fra egenmektige beslutningstakere som feller krokodilletårer, fortsetter en tydelig engasjert styreleder.
I de beslutningene som tas når det skal innføres nye medisiner i Norge skal det være tre kriterier - alvorlighet, nytte og kost (ressursbruk kalles kost på internspråket).
Når beslutningene etter altfor lang saksbehandling foreligger er det kost som stopper innføring av nye medisiner. Iblant kost og nytte. Den siste er merkelig, for medisiner kan ha ulik nytte for forskjellige pasienter med samme diagnose. Men det er pris som knocker! En pris vi som pasientorganisasjon ikke skal kjenne til. Den er hemmelig. Ut fra et budsjett vi heller ikke skal kjenne til, bortsett fra at fagdirektørene er ansvarlige for innkjøp av gardiner, reparasjon av kjøkken og drift av ambulanser. De vet at ny medisin kan gi dem mindre frihet til drift av institusjoner og behandlingssteder. Så de må avveie.
Det er noe galt med dette systemet.
Norge har nok penger til de medisinene som bringes inn på markedet og godkjennes av det europeiske medisinrådet (EMA). Der er Norge med, og virkning/bivirkning er vurdert. Hvor mye penger det er snakk om mener legemiddelfirmaer og Stortinget skal holdes hemmelig, og bakes inn i sykehusenes drift av heiser og kantiner. Stortingspolitikerne vil rett og slett ikke ta ansvar for et miserabelt system. De delegerer til regiondirektøren.
Resultatet er at Norge er en sinke i Europa på tid og beslutninger når det gjelder nye medisiner. At det skjer en viss prioritering, kan vi forstå. Det er heller ikke galt å kontrollere legemiddelselskapenes prispress.
Styreleder Olav Ljøsne har ikke sagt sitt siste ord i saken, men avslutter dagens kommentar slik: for pasienter er rask tilgang til nye medisiner viktigst. Den utvikling som forskning har bidratt til gir nye medisiner, nytt håp og muligheter. Beslutningstakere skal ikke klage for at vi kritiserer dem. De skal tvert imot gi oss støtte og bistå bearbeidelse av politiske organer og legemiddelindustrien. Enn så lenge er kortere saksbehandlingstid og stopp av deres kontinuerlige referanse til pris to krav vi kommer til å sloss for!