Artikkelarkiv

Ninja er allogen stamcelletransplantert med ubeslektet donor. – Det er mulig å komme helskinnet gjennom og få et veldig godt liv etterpå, selv med mange komplikasjoner og senskader, påpeker hun.

Hvordan er det å leve med en alvorlig blodkreftdiagnose når man bor litt mindre sentralt? Lisbeth bor i Lakselv og har levd med Myelomatose siden 2005. Se filmen og hør om hennes erfaringer. Filmen er støttet av International Myeloma Foundation.

Atle Åstveit er blitt mer bevisst på livsstil og egen helse etter at han fikk diagnosen myelomatose.

Johny Hamre (65 år) fra Herøy sør for Ålesund, er så langt den eneste i Norge som har fått sin myelomatose godkjent som yrkessykdom. Han jobbet på nordsjøen i cirka 30 år.

– Det opplevdes som veldig skummelt å få en så sjelden diagnose, som jeg ikke kunne noe om heller, forteller Inger Anne. Hun ble rammet av Aplastisk anemi som 28-åring.

– Jeg har egentlig ikke opplevd at jeg er så dårlig. Jeg lever et normalt liv. forteller Randi, fire år etter at hun fikk diagnosen myelofibrose.

Etter å ha overlevd AML og stamcelletransplantasjon forsøkte Pernille å ta sitt eget liv tre ganger. Hun har skrevet bok om sin kamp med håp om å hjelpe og inspirere andre.

John Gunnar Jonstad føler seg alene om å ha den sjeldne sykdommen aplastisk anemi. Gjennom Blodkreftforeningen håper han å kunne finne frem til et større nettverk.

– Det å være kronisk kreftsyk er noe vi trenger mer oppmerksomhet rundt. Jeg lever med en sykdom som jeg aldri vil bli frisk av og som jeg ikke vet når vil blusse opp igjen. Samtidig ser jeg frisk ut, noe jeg slett ikke er, sier Trude Wetaas.

Jeg har en kronisk krefttype, KLL (Kronisk Lymfatisk Leukemi), og som ordet kronisk tilsier kommer jeg aldri til å bli frisk.

Stein-Magne Aksnes (38) fra Bergen var 5 år gammel da han ble påvist syk med akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) og barndommen ble preget av kreftsykdommen.