Overlevelsen er blitt god for de som nå får allogen stamcelletransplantasjon, men med mange langtidsoverlevere har vi også fått mange pasienter som sliter med senvirkninger etter behandlingen. – Det er viktig at vi greier å følge opp disse pasientene slik at de får hjelp for senvirkningene, sier hematolog Lorentz Brinch som er en av nestorene innen transplantasjonsmedisin i Norge.
– Det har vært trygt, fra ende til annen. Et fantastisk tilbud! Anne Sterri Harestad er full av lovord etter at hun tilbrakte tre uker sammen med sønnen, Sigurd (24), i en av de avanserte hjemmesykehusleilighetene Rikshospitalet disponerer etter hans stamcelletransplantasjon.
Det siste året har 32 pasienter tilbragt tiden etter stamcelletransplantasjon i avansert hjemmesykehus i en av Rikshospitalets fire leiligheter.
Kai-Even Jensen (43) gjennomgikk allogen stamcelletransplantasjon for to år siden. Det sto om livet, men behandlingen er både tøff og farlig og vil prege Kai-Even for resten av livet.
Mens man tidligere risikerte å ikke finne en donor som passet, gjør nye transplantasjonsmetoder at det i dag vil være mulig å finne en egnet donor til alle.
Ninja Ulvestad Pettersen er allogen stamcelletransplantert med ubeslektet donor.
– Det er mulig å komme helskinnet gjennom og få et veldig godt liv etterpå, selv med mange komplikasjoner og senskader, påpeker hun.
– Det er alltid et behov for flere benmargsgivere og vi ønsker oss særlig yngre givere. Det norske benmargsgiverregisteret hadde i 2018 35 000 registrerte givere, men av disse var 50 prosent over 41 år, sier Irene Andersen, som er bioingeniør, og leder for Enhet for stamcellegivere ved Seksjon for transplantasjonsimmunologi og leder i Det norske benmargsgiverregisteret.
