Aplastisk anemi
Aplastisk anemi er ikke kreft, men en sjelden type blodsykdom som skyldes en betydelig svikt i produksjonen av både røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Dette fører til en nedsatt konsentrasjon av hemoglobin (Hb) i blodet. Aplastisk anemi er en form for benmargssvikt og forekommer i omlag 2-5 tilfeller per million personer per år.
Kjenner på ensomhetsfølelsen med en sjelden diagnose
John Gunnar Jonstad føler seg alene om å ha den sjeldne sykdommen aplastisk anemi. Gjennom Blodkreftforeningen håper han å kunne finne frem til et større nettverk.
Symptomer oppstår som følge av lave verdier av de ulike typene blodceller. Symptomene er derfor typiske for benmargssvikt:
- Anemi (mangel på røde blodlegemer)
- Tilbakevendende infeksjoner (mangel på hvite blodlegemer)
- Blødninger i hud og slimhinner (mangel på blodplater)
Undersøkelser
Symptomer på total benmargssvikt kan gi mistanke om aplastisk anemi. Ved kliniske undersøkelser vil anemi, blekhet og blødninger i hud og slimhinner kunne forsterke mistanken. Ytterligere undersøkelser vil kunne bekrefte diagnosen:
- Blodprøve: Ved aplastisk anemi vil man alltid finne en nedsatt blodprosent (Hb-verdi) hos pasienten. Blodprøven viser også nedsatt antall hvite blodlegemer og blodplater
- Benmargsprøve: Etter lokalbedøvelse benyttes en sprøyte for å ta en prøve av benmargen i hoftekammen, alternativ brystbeinet. Undersøkelsen vil vise et redusert antall blodceller.
I de fleste tilfeller av aplastisk anemi er årsaken ukjent. Man kan finne at benmargen hvor blodcellene produseres, er hemmetav immunapparatet. Det kan også kan utløses av ytre påvirkninger som strålebehandling, virusinfeksjon, medikamenter eller ulike giftstoffer. Det er likevel få tilfeller hvor en ytre påvirkning kan påvises som sannsynlig årsak.
All behandling tar sikte på å få opp nivået av blodceller og hindre eventuelle infeksjoner og blødninger. Ca 70 % kan få langvarig bedring eller helbredes av sykdommen. Det er viktig å gjennomgå og eliminere alle eventuelle ytre årsaker, som for eksempel medisiner som ikke er livsviktige for pasienten. beste fall. Alder og alvorlighetsgrad er førende for hvilken behandlingsmetode man vil forsøke. For pasienter under 50 år med en høy alvorlighetsgrad av sykdommen, vil benmargstransplantasjon være den beste behandlingsmetode dersom mulig. For pasienter over 50 år vil behandlingen som regel bestå av serum som inneholder antistoffer mot T celler. Man ønsker å hemme T-lymfocyttene fordi det er de som hindrer produksjonen av blodceller.
Støttebehandling i form av blodoverføringer er nødvendig når nivået av røde blodlegemer er for lavt (uttalt anemi). Unntaket kan være hos pasienter som er aktuelle for benmargstransplantasjon. Man er også påpasselig med å hindre utvikling av livstruende infeksjoner når nivået av hvite blodlegemer er lavt.
Det kan ta lang tid før behandlingen virker (mer enn 6 måneder). Du vil regelmessig bli kontrollert med enkle blodprøver hos egen lege etter behandling. Hvis prøvene holder seg normale vil kontrollene etter hvert slutte. Ved tilbakefall vil behandlingen ofte gjentas
Vil du vite mer om aplastisk anemi?
