Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL)
Ved akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) vil man se at de hvite blodlegemene kalt lymfocytter formere seg uhemmet. Dette fører til en reduksjon av antall normale hvite blodlegemer, røde blodlegemer og blodplater. ALL er ofte en rasktvoksende form for blodkreft som krever snarlig utredning og behandling. ALL utgjør omlag 10 prosent av akutte leukemier hos voksne og 85 prosent hos barn.
Sterkere tilstede etter transplantasjon
Ninja Ulvestad Pettersen er allogen stamcelletransplantert med ubeslektet donor.
– Det er mulig å komme helskinnet gjennom og få et veldig godt liv etterpå, selv med mange komplikasjoner og senskader, påpeker hun.
Symptomer:
Utvikling av symptomer kan skje over få dager eller uker, og skyldes vanligvis benmargssvikt. Av og til kan det ta lengre tid. Vanlige symptomer ved akutt leukemi er:
- Anemi
- Infeksjoner
- Blødninger i hud og slimhinner
- Forstyrrelser i koagulasjonssystemet
- Vekttap
- Tilbakevendende feber
- Nattesvette
- Muskel og skjelettsmerter
I tillegg kan det være forstørrede lymfeknuter, lever og milt hos pasienter med ALL.
Undersøkelser:
Ved mistanke om sykdommen er en hurtig utredning nødvendig. Symptomer som blødninger, hyppige infeksjoner og blodmangel er ofte årsak til at man gjør videre undersøkelser, i første omgang en vanlig blodprøve med differensialtelling av hvite blodlegmer. Hvis en slik blodprøve er normal, er det ikke ALL.
Ved klinisk undersøkelse kan tegn på anemi, blødninger i hud, pågående infeksjon, hovne lymfeknuter, forstørret lever og milt og ømhet ved trykk over bein forsterke mistanken. Flere prøver utføres for å bekrefte diagnosen:
- Blodprøve: Mikroskopi av blodutstryk vil kunne vise om de umodne lymfatiske celler er tilstede.
- Benmargsprøve: Etter lokalbedøvelse benyttes en sprøyte for å ta en prøve av benmargen i hoftekammen, alternativ brystbeinet.
- Andre undersøkelser: Flere tester av blod, benmarg og ryggmargsvæske er viktig for å stille riktig diagnose og gi den beste behandling.
ALL deles inn i flere undergrupper etter WHO- klassifikasjonen som benyttes i Norge.
I de aller fleste tilfellene av ALL kjenner vi ikke årsaken. Strålebehandling, behandling med enkelte typer cellegift eller kronisk eksponering for enkelte kjemikalier (for eksempel benzen) kan øke risikoen, men vil gjelde et fåtall av tilfellene.
Fra 2015 er det utformet et pakkeforløp for diagnostikk og behandling av akutt leukemi (link legges inn). Ved ALL er behandling sterke cellegifter (cytostatikaterapi) med sikte på å destruere eller redusere de ondartede cellene. Også de normale cellene i beinmargen rammes av den intensive behandlingen og vi deler derfor behandlingen opp i flere faser for at pasienten skal kunne komme seg til hektene igjen. Omlag halvparten av pasientene med diagnosen ALL vil være i aldersgruppen under 60 år hvor cytostatikaterapi er forventet å gi god nytteeffekt. I første trinn av behandlingen som varer i ca 6 uker vil pasientens immunapparat være sterkt redusert, og pasienten må ofte være innlagt . I den påfølgende vedlikeholdsbehandlingen gis pasienten flere kurer med pause i mellom, og siktemålet er nå å fjerne alle kreftceller uten å ramme de normale cellene. Under vedlikeholdsbehandlingen kreves det hyppige kontroller blant annet for å regulere dosen og gi intravenøse medisiner og for å behandle bivirkninger som infeksjon.
Remisjon er oppnåelig for et flertall av pasientene som gjennomgår behandling, spesielt hos barn.
Så lenge pasienten er i remisjon vil den enkelte få et tilpasset kontrollopplegg. Hvis det ser ut som om pasienten kan oppnå full helbredelse av sykdommen vil det også bli fulgt opp med tettere kontroller første tiden etter avsluttet behandling med kjemoterapi.
Blodprøver er det viktigste ved alle kontroller da tilbakefall av sykdommen oftest syns på blodprøvene. Lever- og nyrefunksjonsprøver, samt benmargsutstryk kan være aktuelt. Det er viktig å melde fra om formen er dårlig eller om det er smerter/ubehag i kroppen.
Fatigue (slapphet, svakhet) er en vanlig komplikasjon av behandlingen, og denne pasientgruppen kan ha langvarige plager med dette. Konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen kan ramme enkelte. Fertilitetsproblemer er vanlig ved økende alder og mye behandling. Nedfrysing av sæd kan være aktuelt til bruk for eventuell senere assistert befrukting.
