At dette ikke henger godt nok sammen i helsevesenet  i dag, kan få alvorlige konsekvenser både for pasienter og for de nære. På Litteraturhuset var Tone Hansen, tidligere leder av Blodkreftforeningen, blant debattdeltagerne.

–Vi er helemennesker, får du en somatisk sykdom påvirker det på veldig mange ulike måter også det psykiske. Hodet vårt og kroppen vår henger sammen, påpekte Hansen.

Frykten for tilbakefall, uroen som kommer når man gruer seg til kontroll, og å kjenne på at kroppen ikke er som før, men der selv enkle ting som å handle middag på butikken føles tungt – var aspekter Tone Hansen trakk fram.

Når man er på kontroll er gjerne tiden knapp, og «småting» som man sliter med psykisk blir noe man i stedet går og bærer på alene.

–Kanskje har man ikke engang krefter mer til å delta i det som gjør livet meningsfullt. Å gjøre sosiale ting, være sammen med venner, det som gir glede og påfyll i livet. Rett og slett det å være del av et fellesskap. I stedet ender man opp med å bli isolert.

 

Rom for følelser

Å kjenne på dårlig samvittighet overfor kollegaer, familie etc. fordi man ikke strekker til kan skape en ytterligere negativ spiral. Over tid blir summen av disse små tingene ganske store.

Hva er man når man er kreftfri men heller ikke helt frisk? Hansen etterlyste at det må bli rom for at den enkelte pasient får sette ord på sine egne følelser, uro og opplevelser. Samtidig må helsepersonell ha tid til å se mennesket bak somatikken, og menneskene rundt – de pårørende. Hun oppfordret også beslutningstagerne og de som har myndighet til å systematisere bedre, slik at de som strever blir fanget opp.

 

Behov for screeningverktøy

Lene Thorsen, som er forsker ved avdeling for klinisk servise, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter, var invitert til å holde et innlegg. Her viste hun til en kvalitetsstudie de har gjort, der man har ønsket å kartlegge påkjenningene og problemene som blant annet pasienter med hematologisk kreft har. Og bruke denne informasjonen til å følge opp behovene, ved å bl.a henvise til tilbudene som finnes.

–Mange rapporterer om emosjonelle problemer. I underkant av 50 prosent av blodkreftpasientene rapporterte at de går med bekymringer. Nedstemthet, nervøsitet og frykt er også problemer som disse pasientene har, påpekte Thorsen.

Hun trakk fram at et screening verktøy kan være av stor betydning for å fange opp de som har behov for psykisk helsehjelp.

Selvopplevde historier

Under arrangementet ga selvopplevde historier et ytterligere innblikk i hvor stor skade mangelfull psykisk helsehjelp kan gjøre. Her fortalte blant annet Bella Hope om en annerledes barndom. Hun vokste opp med en dødssyk storesøster, og beskriver det treffende med ordet «ventesorg»: Sorgen som kommer når man venter på at man skal miste noe kjært.

Selv opplevde hun å måtte stenge sorgen og følelsene inni seg. Hun fikk aldri tilbud om å snakke med noen.

–Først da jeg hadde et rusproblem, ble jeg ordentlig sett, fortalte Hope.

Titusentalls medlemmer

Bak arrangementet står «Den nasjonale alliansen for helsepsykologi i somatikken» som ble opprettet i 2015. I dag består de av 15 organisasjoner for pasienter og helsepersonell og har flere titusentalls medlemmer. Blant de øvrige debattdeltagerne på Litteraturhuset var Trond Diseth, Avdelingsoverlege ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus.

Randi Abrahamsen, psykologspesialist med lang erfaring med samvirket mellom somatisk og psykisk helse i helseforetak. Nina Lang, leder Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus. Jan Frich direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst.

Arrangementet ble streamet, og kan sees på Norsk psykologforenings Facebookside.