Lars lever med en hissig form for KLL

Lars var 47 år da han fikk diagnosen. Symptomene han opplevde, var ikke helt typiske for KLL.
– Jeg følte meg sliten og trøtt, hadde nattesvette og trodde det var ettervirkninger av covid. Jeg sovnet til og med i arbeidstiden, mens jeg underviste en elev på spesialskolen i Drammen der jeg jobber. Det var mildt sagt uheldig og veldig utypisk for meg. Jeg var inne på at dette var stress eller kanskje noe psykisk fordi jeg få år tidligere hadde mistet stesønnen min. Jeg tenkte at det var kroppen som sa fra at om det var blitt for mye, forteller Lars.
Etter flere legebesøk, der symptomene først ble tolket som «long covid», ble det tatt blodprøver som viste forhøyede verdier av hvite blodceller.
– Jeg er selv helsepersonell og forsto at dette kunne være alvorlig. Da legen bekreftet at det var kreft, raste verden sammen. Jeg begynte å planlegge begravelsen min. Jeg tenkte at livet var over.

Lære å leve med KLL

Etter videre utredning kom beskjeden om at Lars hadde KLL. Beskjeden var at dette var noe han måtte lære seg å leve med og at det var lenge til det eventuelt skulle startes med behandling.
–  Hvordan lærer man å leve med kreft? Jeg fikk anbefalt Montebellosenteret, hvor jeg og mannen min deltok på et 14-dagers opphold. Det opplegget var fantastisk., for både meg og ham som pårørende. Jeg fikk knagger å henge bekymringer på, og det hjalp meg enormt.

Startet på behandling

Etter en periode uten behandling begynte symptomene å forverre seg, og kroppen streiket.
– Jeg følte meg utmattet. På det tidspunktet jobbet jeg 70 prosent, men måtte redusere arbeidsmengden. Alt føltes tungt. Jeg spurte meg selv om alt satt i hodet mitt, og gikk til terapeut. Der fikk jeg god hjelp, men det hjalp ikke på formen.
Lars fikk ny time hos hematologen, og etter nye prøver kom beskjeden om at han har en spesielt aggressiv form for KLL. Han ble startet opp på cellegift og immunterapi, og fikk omtrent umiddelbart effekt.
–  Før behandlingen hadde jeg 80 prosent kreft i benmargen. Nå er det nede i 0,8 prosent. Behandlingen har vært veldig effektiv, men også tøff, sier Lars.

Livet etter behandlingen

Selv om behandlingen har holdt sykdommen i sjakk, har ikke Lars' liv gått tilbake til slik det engang var.
– Jeg har nesten ikke immunforsvar igjen. Det betyr at jeg får alle mulige infeksjoner, og det tar lang tid for meg å bli frisk, selv av en mild forkjølelse. Jeg elsker å være sosial, noe hematologen min kanskje er litt frustrert over, men jeg trenger folk rundt meg for å ha det bra. I dag er livet mitt uforutsigbart og styres i stor grad av fatiguen jeg har. Noen dager ligger jeg bare på sofaen, andre dager har jeg har mer energi. 
I tillegg å være hyppig utsatt for infeksjoner som forkjølelse og influensa fikk Lars helvetesild tidligere i år.
– Det var virkelig et helvete! Jeg kunne ikke ha klær på meg på flere uker, og smertene sitter fortsatt i. Jeg har tatt alle vaksiner jeg kan, flere har jeg vært nødt til å betale for selv, men helvetesild-vaksinen har jeg ikke hatt råd til. Det er på høy tid at vi som er i risikogruppene får denne vaksinen på blåresept!

Jeg fokuserer på det som gir meg glede

– Jeg har alltid vært kreativ og har begynt å male. Jeg har også deltatt på kunstmesser, noe som har vært veldig gøy. I juli holder jeg min første separatutstilling på en gård i Råde i Østfold, og i november skal jeg stille ut på et galleri i Fredrikstad. Kunsten gir meg stor glede og holder meg oppe!
I tillegg til malingen er både Lars og mannen hundeinstruktører og har fire hunder selv.
– Hundene holder livet i gang, de holder meg aktive og sørger for masse glede!
Lars har også engasjert seg Blodkreftforeningen i Buskerud., hvor han nå sitter i styret.
– Jeg har alltid likt å bidra og engasjere meg. Det gir meg mening i hverdagen. Hvis jeg kan gjøre noe som øker kunnskapen om KLL og hjelper andre, er det gull verdt, sier han.
–  Selv om sykdommen har tatt mye fra meg, har jeg lært å leve med den. Jeg har fortsatt dager hvor alt føles tungt, men jeg prøver å fokusere på det som gir meg glede, som malingen. Livet trenger ikke bli helt svart, sier han optimistisk.