– Jeg har hatt kreft. Sånn skikkelig.
23 år gammel fikk Janne akutt lymfatisk leukemi (ALL). Hun gjennomgikk en beintøff behandling og overlevde, selv om det til tider ikke så ut som hun skulle klare seg. Nå gir hun ut sin første bok. – Kanskje kan boken være med på å gi noen et håp om at selv om det kan gå riktig så galt, så kan det gå riktig så bra igjen.
Ti år har gått siden Janne Louise Larsen ble syk. Behandlingen har satt sine spor i form av en rekke senskader. Til sammen har hun fått cellegift i over to og et halvt år, hun har opplevd at tarmene kollapset, fått stomi, vært i koma og måtte lære seg å gå igjen.
– Jeg har PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) og har hatt depresjon, jeg har fatigue, seks ben-nekroser, nevropati, en del kroniske smerter, fibromyalgi, kronisk diaré og er lyd- og lyssensitiv.
I 2019 møter hun den store kjærligheten og ni måneder senere kommer mirakeldatteren deres. I dag preges livet av å få senskadene til å fungere med en aktiv fireåring som helst ikke vil legge seg.
– Så du kan jo si at livet rusler og går!
Det rusler og går er også navnet på den dikt- og bildeboken Janne nå gir ut. En bok hun tror kan få noen til å dra litt på smilebåndet av, eller kanskje kan den til og med være med på å tenne et lite håp hos noen?
Gjennom ilden og opp av asken
steg føniksen.
Gjennom blod og diaré og opp av spy og galle
steg Janne Louise Larsen
Utdrag fra boken
Takknemlig for fysioterapeuten
Boken består av mange små, skarpe og rørende tekster, som Janne sin fysioterapeut, Charlotte Loraas har satt bilder til.
– Fysioterapeuten min har vært så viktig for meg. Det er ikke alltid legene kan fikse alt, noen ganger er det fysioterapeuten som hjelper i rehabiliteringen. Kreftkompasset har også vært spilt en stor rolle i livet mitt etter kreften. Jeg er med i mentorskapsprogrammet deres, og støtten jeg har fått der har vært og er fantastisk!
Kreftkompasset hjelper også Janne i prosessen med å realisere Det rusler og går.
– Jeg håper og tror at boken min blir å finne på venteværelser rundt i landet, fra avdeling for blodsykdommer på Riksen til Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Viktig med erfaringsdeling
Forsiden på boken er en illustrasjon av Janne, tegnet av venninnen Maria Garberg.
– Det er en nakenhet i det jeg skriver og deler, som også er en grunn til at coveret er så nakent. Samtidig illustrerer det hvordan kroppen under alvorlig sykdom på en måte blir allemannseie. Kroppen blir redusert til kun å være «bare» en kropp som folk skal styre med, den er ikke bare min lenger.
Det å dele erfaringer i flere former har vært viktig for Janne i rehabiliteringsprosessen.
– Jeg håper boken vil bidra til å spre håp og humor for andre i samme eller tilsvarende situasjon. Å dele erfaringer, gjennom samtaler, men også gjennom tekst og bilde er noe som har jeg har opplevd har hatt stor verdi for min rehabilitering.
Tekst: Rannveig Øksne