Blodkreftforsker Jorrit Enserink og teamet hans har nylig publisert et viktig samarbeid med Bjørn Tore Gjertsen's gruppe (Haukeland universitetssykehus, Bergen) i det anerkjente tidsskriftet «Nature Communications», der de snakker om sin nyeste forskning.

– Denne studien er ledet av Gjertsen, og handler om en bedre metode for å finne pasienter som har god respons på cellegift. Problemet med cellegift er at nesten alle AML-pasienter får dette, men kun 40-50 prosent av pasientene har nytte av det. Å unngå unødvendig bruk av cellegift kan redde mange liv, og er særlig relevant for høyrisikopasienter, forteller Enserink som leder gruppen Cancer Molecular Medicine ved Oslo universitetssykehus.

Tester kreftcellenes følsomhet

Metoden Enserink-gruppen har bidratt med går ut på å teste kreftcellenes følsomhet mot en rekke kjemiske forbindelser ved at de tar diagnostiske prøver fra pasienter og blander kreftcellene med en rekke kjemiske forbindelser utenfor kroppen/i laboratorium.

– Denne studien har identifisert en biomarkør som predikerer om pasienter har respons når de får behandling med cellegift. Dette er en biomarkør som vi tester veldig tidlig i behandlingen, helst en dag etter start av første runde med cellegift, forteller Enserink.

Hvem bør ha hva?

Blodkreftforskeren forteller at de også er med på en Nordisk fase 2-studie («LD-VenEx»), som også er i samarbeid med Gjertsen sin forskningsgruppe, hvor de tester en kombinasjon av to legemidler på eldre AML-pasienter og pasienter som ikke responderer på standardbehandling. Målet er å se om denne nye målrettede behandlingen har respons hos denne pasientgruppen.

– Parallelt tester vi celler fra pasientene i labben for å se om de har respons på samme kombinasjon av disse to legemidlene. Hvis det skjer, kan vi bruke det som en test for å dele pasienter opp i behandlingsgrupper utfra hvem som bør ha hvilken type behandling, forteller Enserink.

LD-VenEx studien som startet i fjor er et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland, og har nettopp åpnet for norske pasienter. 

– OUS deltar dessverre ikke, men det gjør Bergen og Stavanger, opplyser Enserink.

Stor tro på immunterapi

For tiden foregår det så mange studier at det nesten ikke er nok AML-pasienter, ifølge forskeren.

– Hva har du mest troen på av AML–forskningen som nå prøves ut gjennom ulike studier?

– Som nevnt tidligere er det viktig å få riktig behandling til den enkelte pasient, noe vi har mye fokus på både i vår forskningsgruppe og forskningen Bjørn Tore Gjertsen og teamet hans holder på med i Bergen. Bortsett fra det har jeg stor tro på immunterapi. For en gruppe AML-pasienter kommer dette til å kunne fungere veldig bra, sier Enserink. Her har vi et samarbeid med Sebastien Wälchli, der studiene ser svært lovende ut.

Mange potensielle behandlingsformer

Utfordringen med immunterapi er at det alltid kun er snakk om små grupper av pasienter som får nytte av denne behandlingen, ifølge forskeren.

– Hva skiller de det fungerer fra de andre pasientene?

– Noen pasienter har kreftcellene med et protein på overflaten av cellene, som kan brukes som et «mål» for immunterapien. Det er ofte en utfordring å finne disse pasientene, der det også foregår en hel del forskning.

– Hvor annerledes ser utsiktene ut for AML-pasienter om ti år?

– Vi vil nok se en betydelig forbedring. Færre vil få cellegift, og flere pasienter vil få målrettet og persontilpasset behandling og immunterapi. Dette har det vært snakk om i mange år, men nå står vi overfor en ny æra der mye av dette er på vei inn i klinikken. Det er stor optimisme på AML-feltet. I 50 år har vi kun hatt cellegift, men plutselig har vi nå mange andre potensielle behandlingsformer, smiler Enserink.