Bilde av Eirik Tjønnfjord,Eirik Tjønnfjord, overlege ved tromboseklinikken ved Sykehuset i Østfold Kalnes, er opptatt av at blodpropp også kan være en første indikasjon på kreftsykdom.

– Særlig for pasienter over 60 år er det viktig å utrede underliggende årsaker til blodpropp, og vi vet at kreft er en av disse. Spesielt i tilfeller hvor det ikke er en åpenbar årsak til at en pasient får blodpropp, som for eksempel etter kirurgi, så er dette viktig.

Ved Sykehuset Kalnes i Østfold har de en egen tromboseklinikk med et tromboseregister, dette er det eneste av sitt slag i Norge. Her har de siden 2005 registrert alle tilfeller av blodpropp. Tall fra registeret viser at blodpropp kan være indikasjon på kreftsykdom.

– Av de 6500 pasientene vi har i registeret ved Kalnes viste det seg at ca 250 av disse ble diagnostisert med kreft innenfor ett år. Og ca 20-25 prosent har kjent kreftdiagnose.

Enkelte pasienter er mer utsatt

Noen blodkreftpasienter har en litt høyere insidens av blodpropp enn når det gjelder andre kreftsykdommer (det er også variasjon blant andre kreftformer, hvor bykspyttkjertelkreft er en av de med størst risiko). Men kreftpasienter har også høyere blødningsrisiko, og dette må tas med i beslutningen ved valg av behandling.

– Det er særlig pasienter med MPN (Myeloproliferative sykdommer) som har høyere risiko for blodpropp. Vi ser at disse pasientene ofte ikke dør av sykdommen, men at blodpropp ofte er av de store synderne. Hos pasienter med MPN skal man være veldig oppmerksom på blodpropp, men også hos andre pasientgrupper er det økt forekomst av blodpropp. Det er viktig å være klar over at cellegift, strålebehandling og immunterapi øker risikoen for blodpropp, særlig i den første perioden av behandling, eller ved første tilbakefall, forklarer Tjønnfjord.

En annen pasientgruppe som er utsatt er myelomatosepasientene. Her rammes en del av blodpropp på grunn av sykdommen, og en del rammes på grunn medisinene de får. Noen legemidler kan være trombogene, som betyr at de kan fremkalle blodpropper. Hos noen pasienter med lymfom kan lymfeknuter trykke på blodkar og forårsake blodpropper. Leukemipasienter er derimot ikke så utsatte for blodpropp, men dersom det oppstår blodpropp så kan det imidlertid være vanskelig å behandle hos denne pasientgruppen på grunn av ustabile blodverdier, spesielt trombocyttene (blodplatene).

Behandling og behandlingslengde

­– Dersom en pasient aldri har hatt blodpropp tidligere gir vi ofte en mildere blodfortynnende, en såkalt profylakse, da typisk Albyl E for å forebygge hos risikopasienter. Dersom en pasient har hatt blodpropp før så trenger de oftest «sterkere» medikamenter.  Hvis man tåler behandlingen godt, uten bivirkninger til medisin, eller ikke blør unødvendig og ikke har lave blodplateverdier, da anbefaler man å gi blodfortynnende medisin så lenge man har aktiv kreft, eller står på aktiv behandling. Dette må vurderes fra pasient til pasient. For eksempel har myelomatosepasienter lav risiko for blodpropp når de er i remisjon eller i en periode etter stamcelletransplantasjon. Da må vi vurdere om det er andre faktorer som gir økt risiko for blodpropp, som overvekt, andre medisiner, kjønn (menn er mer utsatt) og familiehistorikk. Det er ingen fasit når det kommer til lengde på behandling av blodpropp for kreftpasienter, selv om blodfortynnende medisiner har lite bivirkninger så gir de økt risiko for alvorlige blødninger, derfor ønsker vi ikke at pasienter skal stå på blodfortynnende unødvendig, forklarer Tjønnfjord.

Egen tromboseklinikk

Tromboseklinikken på Kalnes sitter på det beste materiellet når det kommer til blodpropp i Norge, dessverre er det mindre tall fra resten av landet (men flere sykehus begynner å få bedre registre og oversikt). Siden 2005 har pasienter med blodpropp blitt registrert ved klinikken.

– «Alle pasienter» med venøs blodpropp ved Kalnes blir registrert i registret. Her registreres type blodpropp, behandling, hvor blodproppen sitter, hvor lenge de får behandling, om blodproppen skyldes sykdom og eventuelle komplikasjoner. Det er viktig med mer erfaring, både med tanke på behandlingslengde av pasienter med blodpropp og hvordan denne pasientgruppen skal undersøkes, dette er særlig viktig for kreftpasienter med blodpropp. Vi har utvilsomt behov for mer tallmateriale på blodpropp i Norge, derfor er det gledelig at både Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus nå også får bedre registrering av blodpropptilfeller.

Forskning på gang

Tjønnfjord forteller at det generelt sett forskes mye på kreft og blodpropp, særlig ved Kalnes, hvor forskningen er mer klinisk og pasientrettet, men også ved Ahus og ved UNN i Tromsø. I Tromsø gjennomføres mer forskning i laboratorium, mens det ved Ahus gjøres hovedsakelig grunnforskning.

– Nå startes det opp en ny studie i Norge, hvor både Kalnes, OUS og Ahus er med. I studien skal kreftpasienter som får blodpropp teste ut en ny medisin som gir mindre blodpropper og minsker blødningsfaren. Dette er et veldig spennende prosjekt og det vil være svært gledelig om vi kan finne et nytt medikament som er egnet for kreftpasienter med blodpropp.

 

Tekst: Rannveig Øksne