Ny leder for Norsk Selskap for Hematologi

– Å få lov til å bidra inn i arbeidet med å lage en god utdannelse for leger som ønsker å bli hematologer, samt å sørge for at handlingsprogrammet for maligne blodsykdommer er oppdatert og å sørge for at hematologer får faglig påfyll er noe jeg brenner for, sier Ellen Brodin. Tidligere i år ble hun valgt inn som ny leder for Norsk Selskap for Hematologi.

Publisert 05. juli 2022

Til daglig jobber Brodin som spesialist i hematologi og er avdelingsleder ved avdeling for blodsykdommer på Akershus universitetssykehus. Norsk Selskap for Hematologi er en fagmedisinsk forening for spesialister i blodsykdommer og jobber for medlemmenes faglige interesser. Styret i foreningen har regelmessige styremøter, og arbeidet de gjør foregår på ettermiddager og kveldstid. Brodin har vært aktiv i styret siden 2015.

Mange vil bli hematologer

– På Ahus gleder vi oss over at det er så mange som ønsker å bli hematologer! Det er veldig hyggelig. Tidligere har det vært stor mangel på hematologer. Her på vår avdeling på Ahus står vi for et godt bidrag til spesialistutdanningen, med fire ferdige spesialister de senere år og ytterligere fire som blir ferdig i løpet av neste år. I styret sitter egen utdanningsansvarlig Hege Froen (Regionalt Utdanningssenter i Helse Sør Øst) som sammen med regionalt råd for LIS-utdanning har sett på fremtidens behov for hematologer. I deres kartlegging fant de at i HSØ (Helse Sør Øst) var til sammen 67 overlegestillinger, hvorav 52 var besatt av spesialist i blodsykdommer, 11 var besatt av konstituerte LIS, fem var ikke besatt. Ti overleger planlegger å gå av med pensjon neste ti år, hvorav fem neste fem år. I tillegg vurderer sykehusene at de trenger ti nye overlegestillinger de nærmeste årene. Med en utdanningskapasitet på cirka fem leger per år vil det ta lang tid å utdanne nok spesialister. Et område Norsk Selskap for Hematologi ønsker å jobbe videre med er å kartlegge behovet for hematologer i Norge fremtiden.

Lang utdanning

I løpet av de siste årene har spesialiseringsløpet for å bli hematolog endret seg, totalt tar det omtrent seks og et halvt år i spesialisering før man er ferdig hematolog, etter fullført medisinstudium.

– Vi anslår at det per i dag er omtrent 100 hematologer i Norge, dette tallet er imidlertid noe upresist, da vi ikke vet eksakt hvor mange som er aktive i jobb. Dette jobber vi med å få en oversikt over, i tillegg til å kartlegge fremtidig behov.

Handlingsprogrammene står sentralt

Norsk Selskap for Hematologi arbeider mye med både utdanning av nye hematologer og kursing for eksisterende. To ganger i året arrangerer selskapet hematologiske møter, hvor det tilbys et bredt program med faglig påfyll for hematologer.

— Oppdatering av handlingsprogrammene for maligne blodsykdommer er en sentral del av vårt arbeid, og her har vi en egen handlingsprogramansvarlig, overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo Universitetssykehus, Tor Henrik Anderson-Tvedt.

Ønsker tettere samarbeid

Brodin har ved flere anledninger bidratt på både seminarer og webinarer i regi av Blodkreftforeningen. Hun ser på samarbeidet med pasientforeningen som svært viktig.

– Det er flott at medlemmer fra Norsk Selskap for Hematologi blir invitert inn og bidrar faglig på Blodkreftforeningens seminarer og møter. Vi ønsker et tettere samarbeid med Blodkreftforeningen fremover, blant annet innenfor forskning og inn i ulike prosjekter.

LIS lege

LIS, lege i spesialisering, er en stillingsbenevnelse for en lege som er under strukturert opplæring med sikte på å oppnå godkjenning som spesialist i et nærmere angitt medisinsk fagfelt. For å bli tilsatt i LIS-stilling, må vedkommende være autorisert som lege i Norge.
Kilde: Store Norske Leksikon