Senvirkninger etter stamcelletransplantasjon

Lorentz Brinch sier at den vanligste senskaden etter allogen stamcelletransplantasjon er tørrhet i øynene. 30 til 40 prosent får denne plagen i varierende grad. Nå er det startet et større forskningsprosjekt på Rikshospitalet hvor en gruppe yngre stancelletransplanterte følges over tid for bedre å kartlegge hvilke senskader de sliter med.

Overlevelsen er blitt god for de som nå får allogen stamcelletransplantasjon, men med mange langtidsoverlevere har vi også fått mange pasienter som sliter med senvirkninger etter behandlingen. – Det er viktig at vi greier å følge opp disse pasientene slik at de får hjelp for senvirkningene, sier hematolog Lorentz Brinch som er en av nestorene innen transplantasjonsmedisin i Norge.

Publisert 17. juni 2022

Artikkelen ble først publisert i I margen juni 2016.

På Blodkreftforeningens landskonferanse holdt han innlegg om langtidsoppfølging av pasienter som har vært gjennom allogen stamcelletransplantasjon.

– Langtidsoverlevelsen er nå omkring 50 prosent, og det går heldigvis bra med de aller fleste av dem, sier han.

Brinch la hovedvekten på det som skjer mer enn fem år etter transplantasjonen som er tidspunktet hvor oppfølgingen fra Rikshospitalet vanligvis avsluttes. Han understreker likevel at pasientene må få en individualisert årlig oppfølging etter dette.

Lorentz Brinch sender et lite hjertesukk til helsevesenet og sier at pasientene som hovedregel bør gå inn i et fastere oppfølgingsløp enn hva tilfellet kanskje har vært tidligere. Transplantasjonsavdelingen på Rikshospitalet bør gi retningslinjene for dette og også kommunisere med fastlegen og lokalsykehuset til den enkelte om pasientens oppfølging. Både pasienten og fastlegen/lokalsyke bør få den samme informasjonen, og det er viktig at pasienten er aktiv og spør om dette.

‒ Her bør avdelingen på Rikshospitalet også få en rapport tilbake fra fastlegen, sier han.

Øyeplager det mest vanlige

Av komplikasjoner som vedvarer fem år etter avsluttet behandling så er øye og hudproblemer det mest vanlige.

‒ Heldigvis er det et fåtall som får virkelig alvorlige plager som går betydelig ut over livskvalitet. Øyeplagene er ofte det som går på tørrhet og noen må dryppe øynene fra en til flere ganger om dagen. Noen ganger får man også plager med at man tåler sollys dårlig. Hudplagene er ofte det vi kaller GVHD som er forskjellige former for utslett, og spenner fra flekkvis lys og mørk hud til skader i underhuden som gir vansker i forhold til bevegelighet i armer og ben.

‒ Hva kan gjøres for å forebygge og redusere disse plagene?

‒ Hvis man har disse plagene fem år etter transplantasjonen er det dessverre med den kunnskapen vi har i dag vanskelig å gjøre noe. Vi forsøker å forhindre at plagene kommer med medisinering det første året etter transplantasjon. Jeg vil imidlertid understreke at det fortsatt vil være håp om at det skal bedre seg. Det har jeg sett flere eksempler på. Det har vært forsket på dette i over 40 år, og jeg har håp om at vi etter hvert vil få et fremskritt her, selv om dette er et krevende område, sier Brinch.

Forskjeller i oppfatning

En undersøkelse Brinch viste til i sitt foredrag gikk på hva pasientene selv mente om sin helsetilstand 10 år etter behandlingen og en gruppe ikke-kreftsyke personer de kunne sammenligne seg med mente. Her viste det seg å være en forskjell ved at 87 prosent av pasientene mente de hadde det bra, mens en kontrollgruppe med pasientenes søsken oppgav 94 prosent at de hadde det bra. Forskjellen i opplevd helsetilstand er derfor ikke så stor mellom de som har vært gjennom en transplantasjon og de som ikke har vært det.

‒ Det er mye fokus på egenopplevd helsetilstand i samfunnet generelt. Vi må huske at med alderen får vi alle en del plager uavhengig av om vi har hatt kreft eller ikke. Det pågår en undersøkelse på Rikshospitalet nå som nå blant annet ser på egenopplevd helsetilstand hos yngre mennesker som er langtidsoverlevere etter transplantasjon. De gjennomgår samtidig en grundig medisinsk undersøkelse, og vi følger de over flere år. Vi håper at vi med denne undersøkelsen vil få mer kunnskap om senvirkningene akkurat denne pasientgruppen sliter med, sier han.

Tannlegebesøk viktig

Brinch mener det er viktig at de som har vært gjennom en stamcelletransplantasjon går regelmessig til tannlegen, gjerne så ofte som to ganger i året. Årsaken er at denne pasientgruppen har en liten økt risiko for å få kreft i munnhulen enn hva andre mennesker har.

– Tannlegen sjekker jo vanligvis tennene, men vil også se på slimhinnen i munnen. Det kan likevel være lurt å minne tannlegen på at du har vært gjennom en transplantasjon slik at han eller hun sjekker dette nøye, sier han.

En transplantasjon kan også øke risikoen for andre typer kreft sammenlignet med normalbefolkningen, men Brinch mener at den økte risikoen er såpass liten at man ikke skal la dette bli en frykt som preger livet.

– Sammenlignet med en frisk normalbefolkning så er risikoen noe større for å få ny kreft. Men det er viktig å tenke på at bare man blir gammel nok så får veldig mange av oss kreft. Her vil vi også gi en god individuell gjennomgang med pasientene i forbindelse med femårskontrollen, sier Lorentz Brinch.