Hovedstyret og leder, Olav Ljøsne, gjenvalgt

Fra v: Anita Nymo, Anne Lise Hustadnes, Ninja Ulvestad Pettersen, Hanne Mollatt Hellerud, Gisle Kavli, John Christian Paulshus, Reidar Nordby, Olav Ljøsne, Inger Slinning og Sigrid Matthes

Under Blodkreftforeningens landsmøte i Trondheim ble hele styret, samt leder Olav Ljøsne, gjenvalgt. Landsmøtet vedtok også en resolusjon hvor vi ber Legemiddelverket om å prioritere pasientene.

Publisert 23. mai 2022

Olav Ljøsne, leder i Blodkreftforeningen, ønsket velkommen til foreningen landsmøte og landskonferanse 20.-22.mai i Trondheim.

Svært mange medlemmer hadde tatt turen til foreningens landsmøte og landskonferanse i Trondheim helgen 20.-22.mai. Under det formelle landsmøtet fredag 20.mai ble alle faste styremedlemmer i Blodkreftforeningen sitt hovedstyret gjenvalgt, i tillegg til at det ble valgt inn to nye varamedlemmer. Leder Olav Ljøsne ble også valgt på nytt, for to år.

Hovedstyret i Blodkreftforeningen:

  • Olav Ljøsne, leder

Styremedlemmer:

  • Sigrid Matthes
  • Hanne Mollatt Hellerud
  • Anita Nymo
  • Anne Lise Hustadnes
  • Reidar Nordby
  • Ninja Ulvestad Pettersen

Varamedlemmer:

  • Gisle Kavli
  • Tordis Duun Stenersen
  • John Christian Paulshus
  • Inger Slinning

Kontaktinfo til hovedstyret i Blodkreftforeningen

Landsmøtet vedtok også følgende resolusjon:

Legemiddelverket må prioritere pasientene

Blodkreftforeningens landsmøte utfordrer Statens Legemiddelverk (SLV) til å ta et større og mer aktivt ansvar for vesentlig raskere godkjenning av nye medisiner. Det haster fordi det har stor betydning for pasientenes liv og livskvalitet.

Saksbehandlingen for nye behandlingsmuligheter for små grupper med blodkreftpasienter har tatt urimelig lang tid. Blodkreftforeningen opplever at SLV stiller samme krav til dokumentasjon for små diagnosegrupper som de gjør for store diagnosegrupper. Det er ikke mulig å frembringe den type dokumentasjon innen rimelig tid for små pasientgrupper. Dette gjør at mange pasienter kan gå glipp av en kritisk behandlingsmulighet mens SLV er opptatt av å finne frem til en akademisk perfekt metodevurdering. I tillegg forsinkes metodevurderinger på grunn av ressursmangel i SLV.

Nå er det på tide å sette pasientene først.  SLV må søke en mer realistisk innstilling til hva som kan skaffes av dokumentasjon.  Metodevurderinger bør samkjøres med det som gjøres i Europa for øvrig.