Banebrytende forskning på celleterapi

– CAR-T har vært en fantastisk suksess for lymfekreft og akutt lymfatisk leukemi, og ser også svært lovende ut for behandling av myelomatose. Dette har bidratt til at forskere verden over de siste 10 årene har jobbet for å forske frem CAR-T som kan fungere på andre typer av kreft. Men man har ikke lykkes å finne en CAR som fungerer på andre kreftformer enn ondartet B-cellekreft. Hovedgrunnen til dette har vært at det er vanskelig å finne gode mål utenpå kreftcellene, forklarer Johanna Olweus, professor og seksjonsleder ved Seksjon for kreftimmunologi ved Senter for avansert celleterapi (ACT) på Radiumhospitalet.

Publisert 08. desember 2021

Til nå benyttes CAR-T celleterapi på blodkreftformer som uttrykker CD19-antigenet, et molekyl som finnes på overflaten av kreftcellene. Ved CAR-T celleterapi binder de genmodifiserte cellene seg til dette molekylet og tar livet av kreftcellene. Imidlertid innebærer behandlingen også at friske celler som har molekylet CD19 på overflaten dør, allikevel fungerer dette fordi vi kan klare oss uten B-celler i mange år.

Klarer oss ikke uten T-celler

Johanna Olweus, professor og seksjonsleder ved Seksjon for kreftimmunologi ved Senter for avansert celleterapi (ACT) på Radiumhospitalet.
Foto: Anders Beyer, Oslo Universitetssykehus

–  I behandling av akutt leukemi som utgår fra T-celler, eller fra myelogene celler, som ved akutt myelogen leukemi, kan vi ikke benytte samme konsept fordi vi ikke klarer oss uten de normale T-cellene eller myeloide cellene. Vi har derfor sett på en alternativ mulighet i forhold til CAR-T celleterapi, hvor vi bruker T-celle reseptorer (TCR). Dette skiller seg fra CAR ved at reseptorene kan gjenkjenne mål også inne i kreftcellene.

Olweus og hennes forskningsgruppe har sett etter mål som bare utrykkes i kort tid i en normal celles utvikling, men som uttrykkes høyt på kreftcellene. Dermed kan man angripe kreftcellene, samtidig som behandlingen vil føre til at få friske celler dør.

–  Dette har vi nå lykkes med. Nå kan vi målrette behandlingen mot et nukleært enzym som er i en T-celle eller B-celle. Molekylet uttrykkes forbigående ved utvikling av lymfocytter. Behandlingen vil være lik som ved CAR-T, TCR-T vil målstyres mot celler som uttrykker dette bestemte enzymet.

Denne nye behandlingen vil altså kunne benyttes ved både akutt lymfatisk leukemi av både T celle og B celle type.

Vil utvikle videre

Forskerne har store forhåpninger til at de kan utvikle forskningen videre til behandlingen av andre former for leukemi, som akutt myelogen leukemi.

– Fordelen med å kunne rette seg mot mål som er inne i cellen, er ikke bare at du får en ny gruppe med mål, men også lavere risiko for tumor escape; det blir vanskeligere for kreftcellene å gjemme seg for TCR-T-cellene.

En artikkel som beskriver Olweus´ og forskningsgruppens forskning på den nye typen celleterapi er akseptert for publikasjon i et av verdens mest prestisjetunge tverrfaglige tidsskrift – Nature Biotechnology. Og de er kommet langt i utviklingen av en klinisk protokoll, det vil si at de er godt på vei mot en pasientstudie.

– Vi er i gang med å legge planer om en studie og jobber tett med legespesialister innenfor kreft, både barnekreft og hematologer. Vi håper å inkludere første pasient i en studie i løpet av to år.

 

Tekst: Rannveig Øksne

Senter for avansert celleterapi (ACT)

Etablert ved Oslo Universitetssykehus i 2021 etter en større donasjon på 50 millioner kroner blant annet fra Svanhild og Arne Musts fond.

Senteret skal støtte kliniske studier på avansert celleterapi og gir håp om nye behandlingsmetoder til flere pasientgrupper. Det er kommet i stand gjennom en større donasjon på 50 millioner kroner. Ved ACT er målet at man i løpet av to år vil være i gang med å behandle pasienter gjennom kliniske studier med utgangspunkt i senteret.