Vaksinerespons etter covid-19 vaksine hos blodkreftpasienter

Mange blodkreftpasienter har spørsmål om vaksinerespons etter covid-19 vaksinering.
Vår tilknyttede hematolog, Anders Waage, overlege ved St Olavs hospital og professor emeritus ved NTNU, gir svar ut i fra det man vet per i dag.

Publisert 01. juli 2021

Professor og overlege Anders Waage.

Test av antistoffer?

Folkehelseinstituttet har foreløpig ikke anbefalt en rutinemessig sjekking av antistoff-nivået etter vaksinasjon, og det er ingen offisielle retningslinjer for hvordan dette skal håndteres. Det er likevel mulig å sjekke antistoff-nivået. Disse antistofftestene kan gi en pekepinn om responsen, men de forteller på langt nær hele historien fordi man bare får testet en begrenset del av immunsystemet. Problemet er hva man skal gjøre med svaret hvis det viser lave nivåer. Dette er nytt og det trengs mer erfaring og data for å gi gode svar.

–  Vi kjenner ikke hvilket antistoffnivå som er tilstrekkelig til å gi beskyttelse. Dette gjør det vanskelig å benytte en slik test i stor utstrekning. Vaksinen kan hos noen pasienter gi 20 prosent eller 50 prosent respons, og dette kan i seg selv være av stor betydning og nettopp det som skal til for at man unngår et alvorlig sykdomsforløp dersom man blir smittet av covid-19. Enhver respons vil gi noe beskyttelse og iallfall bedre enn før vaksinasjonen, forklarer Waage.

Waage tror ikke at man, i dagens situasjon, vil jobbe for utstrakt testing av antistoffer. Han er også opptatt av at en slik test i dag kan være med på å skape en falsk utrygghet. Det trengs mer erfaring og studier før man kan si hvor stor vekt man kan legge på testene på vaksineresponsen. Det begynner nå å komme studier på effekten av vaksinering hos pasienter med forskjellige blodkreftsykdommer, blant annet KLL og myelomatose, men mer data er nødvendig for å vite hva man skal gjøre hvis vaksineresponsen er lav.

Ekstra vaksinedose?

Vil det være aktuelt for noen blodkreftpasienter å ta en ekstra vaksinedose?
– En tredje vaksinedose på et behandlingsfritt tidspunkt kan være aktuelt hvis den primære vaksinasjonen ble gitt under behandling eller under veldig aktiv sykdom. Men dette blir i prinsippet først aktuelt etter at befolkningen er vaksinert ferdig, forklarer Waage.

Intervall mellom behandling og vaksine

–  Nye vaksinasjoner bør gis med lengst mulig avstand til immundempende behandling. Ved behandling er det ofte mulig å forskyve noen medikamenter uten at det går ut over behandlingen.
Det jeg har sagt her vil gjelde for pasienter med KLL og myelomatose som oppfører seg nokså likt og også andre pasienter med blodkreftsykdommer og nedsatt immunrespons på vaksine. Mange pasienter vil imidlertid ha tilnærmet normal vaksinerespons, sier Waage.

Ta vaksinen

– Vårt hovedbudskap er at blodkreftpasienter bør ta vaksinen. Det kan gjøres tilpasninger i forhold til behandling som reduserer immunsystemet. Graden av målbar effekt skal man foreløpig ikke vektlegge i så stor grad, det viktigste er at vaksinen uansett kan bidra til at folk blir mindre smittet og syke.  Etter hvert vil man få mer erfaring med dette. Det viktigste tiltaket er å få vaksinert hele befolkningen så raskt som mulig. Dette vil senke smittetrykket og ha stor betydning også for de som har nedsatt vaksinerespons. Summen av redusert smittetrykk og en partiell vaksinerespons kan til sammen bli veldig bra, sier Waage.