– Hverdagsrutinene er krykker

Tove Gundersen. (Foto_ Erik M. Sundt_Rådet for psykisk helse).jpg

Vi går igjen inn i en fase med økt isolasjon, noe som i stor grad fører til at mange kreftpasienter må ta ekstra forhåndsregler. Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse løfter frem de enkle hverdagsrutinene som den beste måten å opprettholde stabilitet i en hverdag som føles usikker.

Publisert 09. november 2020

– Rutinene er krykkene vi har når det er vanskelig. Invester i gode søvnrutiner, legg deg og stå opp til samme tidspunkt. Fortsett med rutiner gjennom dagen, ta en dusj, spise faste måltider, sørg for å få fysisk aktivitet daglig. Fysisk aktivitet og psykisk helse henger dønn sammen! Se på det som en investering; jeg investerer i min psykiske helse ved å være i bevegelse. Det du faktisk gjør påvirker om du klarer å få det bedre.

Å kjenne på stress og uro er normalt

–  Når man lever isolert, med svært begrenset eller totalt fraværende sosial kontakt med andre mennesker over tid, så er det helt normalt å kjenne på savn og oppgitthet, stress og uro. Negative følelser forsterkes hos mennesker i isolasjon. Det å holde på hverdagsrutinene er det viktigste du kan gjøre for å forebygge psykisk uhelse, sier Gundersen.

Kan kreftpasienter være utsatt for å bli hardere påvirket av isolasjon?

– Mange kreftpasienter har kjent på en dobbel redsel under koronakrisen. Ikke bare frykter man grunnangsten, som er kreftsykdommen, i tillegg blir man fratatt muligheten for å leve livet så godt man kan fordi man frykter å få en potensielt farlig tilleggssykdom. Dobbel risiko blir dobbel sorg. Vi vet at det er de som har de største påkjenningene fra før som får de største plagene. Og det å leve med en kreftsykdom er helt klart en påkjenning. Det kan også føre til at noen tolker smittevernråd strengere enn man må. Når det er sagt så er vi mennesker ekstremt tilpasningsdyktige, og de fleste vil komme gjennom denne ekstra påkjenningen isolasjon fører med seg, uten varige skadevirkninger.

Hvordan påvirkes man av isolasjon?

Gundersen er tydelig på at mangel på sosial kontakt med andre mennesker over tid kan få store konsekvenser for enkeltmennesket, men at de fleste tilpasser seg situasjonen.

– Søvnproblemer, manglende matlyst, tankekjør og i verste fall utvikling eller forverring av psykiske lidelser kan utløses av isolasjon over tid. De aller fleste er omstillingsdyktige og har evnen til å tilpasse seg. Men jo lengre dette varer, jo vanskeligere vil det bli. Det gjelder de aller fleste. Isolasjon og stort kontaktsavn over tid er risikofaktorer for utvikling av psykisk uhelse. Vi vet jo ikke når tilværelsen blir stabil igjen, det gjør at mange blir urolige. Vi mennesker er avhengige av forutsigbarhet, rutiner og sosial omgang for å ha gode liv. Vi er skrudd sammen slik at det er felleskapet som i stor grad driver oss fremover.

Det er to faktorer som henger sammen med hvor store plagene av isolasjon kan bli, i følge Gundersen.

– Det første er hvorvidt isolasjonen føles meningsfull, den andre faktoren er hvor lenge isolasjonen varer. Det er enklere å forholde seg til isolasjon dersom man har et tydelig tidsperspektiv.

5 hverdagsglederåd

Det er ikke bare gode hverdagsrutiner som er viktige verktøy for å forebygge psykisk uhelse. Gundersen trekker også frem fem hverdagsglederåd som verktøy for å ivareta god psykisk helse når man står i en uklar situasjon.

– Vær oppmerksom, knytt bånd, vær aktiv, fortsett å lære og gi. Disse fem rådene gjelder for alle mennesker i alle aldre, hele livet. Har du bevissthet rundt dette gjør det noe med helsen din.

Har du behov for hjelp?

Mange kan kjenne på at de ikke vil bry for eksempel fastlegen sin med negative tanker. Og særlig i denne perioden når legen kanskje har ekstra mye å gjøre på grunn av korona?

Det kan oppleves vanskelig å vite hvor man kan vende seg når det er så mange begrensninger man skal forholde seg til på en gang. Gundersen er tydelig på at det er plass til alle og at det er viktig å ta kontakt.

–  Vi har en helsetjeneste i Norge som hjelper de aller fleste. Vi må passe oss for at vi ikke avviser oss selv. Folk må føle seg friere til å be om hjelp. Vi i helsevesenet vet noe om det som skal til for å få gode liv selv i vanskelige perioder. Det er enormt viktig å dele sorg og vanskelige tanker, det å være åpen redder liv. Husk at vi er selv vår strengeste dommer.

 

Her får du hjelp:

 

  • Råd for psykisk helse sin nettside, psykiskhelse.no har god oversikt over alle ulike hjelpetilbud og hjelpetelefoner
  • Helsenorge.no har en veiledningstjeneste der du kan få veiledning om hvor du kan henvende deg, oppsøke hjelp, hvor det er kortest ventetider etc. De kan nås på telefon 23 32 70 00 – tastevalg 1. Åpent hverdager kl. 08-15.30.
  • Fastlegen
  • Mental Helses Hjelpetelefon. Ring 116 123 (åpent hele døgnet)
  • Kirkens SOS. Ring 22 40 00 40 (åpent hele døgnet)
  • Blodkreftforeningen sin Likepersontjeneste. Her kan du få snakke med noen om kreftsykdommen din. Les mer her.

Du kan også ringe vår likepersontelefon:
Telefon: 94 85 11 11

Åpningstider:
Mandager mellom kl. 13:00 og 15:00
Torsdager mellom kl. 18:00 og 20:00

  • Kreftforeningens rådgivningstjeneste, svarer på alle spørsmål om kreft, og om korona og kreft. Ring 21 49 49 21 (åpent man-fre 09-15)