Koronavirus: mange blodkreftpasienter tilhører utsatte grupper

Under finner du nyttig informasjon for blodkreftpasienter, både for deg som er i behandling og for deg som er ferdigbehandlet.

Det er viktig å alltid følge de offisielle rådene fra helsemyndighetene, og være obs på at det sirkulerer falsk informasjon og råd. På Folkehelseinstituttets nettsider finner du oppdatert informasjon til enhver tid.

Under behandling? Hvilke blodkreftpasienter er ekstra utsatt?

En del behandling svekker immunforsvaret og gjør pasienter ekstra utsatt. Dette gjelder for:

• personer som får cellegift, eller som har fått cellegift de tre siste månedene
• personer som er under aktiv behandling
• personer som blir behandlet med immunterapi
• personer som mottar andre målrettede kreftbehandlinger som kan påvirke immunforsvaret, for eksempel proteinkinasehemmere
• personer som har hatt benmargs- eller stamcelletransplantasjoner de siste seks månedene, eller som fortsatt tar immundempende medisiner
• personer med noen typer blodkreft som skader immunforsvaret, selv om de ikke trenger behandling – for eksempel kronisk leukemi, lymfom eller myelomatose

Inngår ferdigbehandlede pasienter i risikogruppen?

Enkelte personer som er ferdigbehandlet for kreft, kan ha økt risiko for smitte. Noen behandlingsmetoder, særlig cellegift og stråling, kan svekke immunsystemet mens behandlingen pågår og en stund etterpå. Vanligvis dreier det seg om noen få uker. Personer som nylig har avsluttet kreftbehandling er dermed definert som en del av risikogruppen.
Hvis du er erklært kreftfri, og det har gått noen uker og eller måneder siden behandlingen ble avsluttet, så er du i prinsippet ikke en del av risikogruppen lenger.

–  Det er viktig å tenke på at det at man har hatt kreft ikke automatisk behøver å bety at man har nedsatt immunforsvar, sier Andes Waage, overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved St Olavs Hospital og professor ved NTNU.

Det finnes likevel noen unntak, som at du fremdeles går på medisiner som svekker immunforsvaret ditt, at blodprøver viser at immunforsvaret og de hvite blodlegemene dine ikke fungerer normalt, eller at du har andre sykdommer som gjør at du tilhører en risikogruppe.

–  Forøvrig vil pasienter med immunsvikt alltid ha økt risiko for infeksjoner, men det at man har immunsvikt er betyr ikke at man er spesielt mer utsatt når det kommer til dette viruset, men kun at man har litt økt risiko i forhold til helt friske personer, sier Pål Aukrust, professor ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet.

Pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon er mer utsatt

Tobias Gedde-Dahl, overlege og seksjonsleder ved Seksjon for stamcelletransplantasjon  ved Rikshospitalet, presisere at pasienter som er nytransplanterte, eller som har GVHD, faller inn under gruppen som er spesielt utsatt.
–  Jo tettere opp mot transplantasjon, desto mer utsatt er pasienten, dette gjelder også pasienter som får behandling for GVHD, forklarer Gedde-Dahl.

Hvilke forhåndsregler bør kreftpasienter ta?

For å unngå smitte bør både pasienter og pårørende holde seg oppdatert på situasjonen, og følge rådene fra Folkehelseinstituttet for personer i risikogrupper:

• Hold deg hjemme så mye som mulig
• Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
• Hold avstand til andre og unngå folkemengder
• Begrens offentlig transport dersom det er mulig
• Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
• Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
• Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
• Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

–  Rådene er tilpasset dagens situasjon, og er unødvendig strenge i normal situasjon. Vi kan forvente at de vil bli endret når situasjonen normaliserer seg mer, sier Waage. 

Vaksine mot lungebetennelse

Tidligere i vinter gikk Folkehelseinstiuttet (FHI) ut og rådet alle over 65 år og i risikogruppe til å ta vaksine mot lungebetennelse (pneumokokkvaksine). Stor etterspørsel førte imidlertid til at FHI nå har et begrenset lager av denne vaksinen og 17.mars står det på FHI sine nettsider at kun «personer med høyest risiko for sykdom» vil bli prioritert for vaksinen.

– Det er viktig å presisere at denne vaksinen ikke hjelper mot koronaviruset, men beskytter mot pneumokokksykdom, som blant annet kan forårsake lungebetennelse og sepsis. Hensikten er å forebygge pneumokokkinfeksjon hos pasienter som får koronaviruset, samt forebygge ekstra innleggelser på sykehus som følge av pneumokokkinfeksjon, forklarer Waage.

For blodkreftpasienter gjelder følgende prioriterte grupper for pneumokokkvaksinasjon:

• Vaksinerådet gjelder både for pasienter som har gjennomgått allogen (stamceller fra donor) og autolog (HMAS – høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte).
  – For alle pasienter som er behandlet med HMAS er det standard rutine at de vaksineres med pneumokokkvaksine etter høydosebehandlingen. Denne vaksinen holder i 5 år, sier Waage.

• Anatomisk eller funksjonell miltmangel. For pasienter som må fjerne milten er det standard prosedyre at disse vaksineres med pneumokokkvaksine i forkant.
• Hematologisk kreft (leukemi, lymfom, myelomatose)
  – Myelomatosepasienter er mer utsatt for pneumokokkinfeksjoner. Dette gjelder også KLL pasienter. AML og ALL pasienter er også mer utsatt, men det kommer an på situasjonen de er i. Dersom de er i behandling så er de utsatte for pneumokokkinfeksjoner, men de som er ferdig med behandling og friske vil ikke være spesielt utsatte, sier Waage.

–  Det er viktig å tenke på at dersom du har gjennomgått kreftbehandling og er symptomfri så er risikoen for at du er mer utsatt for pneumokokkinfeksjoner liten, fremhever Waage.

Waage anbefaler personer i risikogrupper som ikke har fått pneumokokkvaksinen om å kontakte sin behandlende lege eller fastlege for å få vaksinen.