Hesso Farhan, dr.med., professor på Universitetet i Oslo, Institutt for medisinske basalfag.
Han leder en forskningsgruppe på ni medlemmer ved Institutt for medisinske basalfag.
Jakter akilleshælen i benmargskreft
Hesso Farhan dr.med., professor på Universitetet i Oslo, leder en forskningsgruppe på ni medlemmer som har fått støtte til forskning for å finne årsaken til at beinmargkreftceller deler seg mer enn friske celler. Prosjektet er 3-årig og løper frem til 31.01.2022 og Kreftforeningen støtter prosjektet med 5,996 millioner kroner over disse tre årne.
Fahran forteller at gruppen forventer de første resultatene som har klinisk betydning i slutten av 2020.
Hvilke resultater håper dere å finne?
– En karakteristisk kjennetegn ved myelomatoseceller er at de skiller ut for mye proteiner. Økt utskillelse er et stress for myelomatoseceller og kan betraktes som en akilleshæl. Vi ønsker å studere maskineriet som cellene bruker til å opprettholde dette økt nivå av sekresjon (utskillelse). Vi håper å finne komponenter av sekresjonsmaskineriet som kan brukes til å hemme vekst av myelomatoseceller, forklarer Fahran.
Støtten fra Kreftforeningen betyr mye for prosjektet forteller Fahran.
– Denne tildelingen er veldig viktig. Selv om det er kjent at myelomatoseceller viser økt proteinutskillelse, finnes det ikke noen terapier mot denne prosessen. Med tildelingen fra Kreftforeningen kan vi bidra til å utvide det terapeutiske alternativer som kan brukes av myelomatosepasienter i fremtiden.
Les mer om tildelingen:
To andre prosjekter som forsker på blodkreft fikk også tildelinger fra Kreftforeningen:
Fører tidlig oppdagelse og behandling av tilbakefall ved myelomatose til bedre prognose?
Fredrik Hellem Schjesvold, leder av Oslo myelomatosesenter
En forskningsgruppe, med Fredrik Schjesvold i spissen, skal undersøke om tidlig oppdagelse og behandling av tilbakefall av myelomatose fører til bedret prognose. I dette prosjektet, REMNANT-studien, ønsker forskerne å måle hvor mange kreftceller pasienten har igjen etter avsluttet førstegangsbehandling og følge disse ved hjelp av en avansert målemetode. Videre vil de undersøke om det går bedre med pasientene hvis behandlingen startes ved de første tegn på økning av kreftmengden, sammenliknet med å vente slik man gjør i dag.
Kreftforeningen støtter denne kliniske studien med 7,674 millioner kroner over fire år.
Vil tidlig oppdagelse og behandling av tilbakefall av benmargskreft bedre prognosen?
Immunterapi – hvordan kun angripe kreftceller, og ikke friske celler?
Jorrit Enserink, ph.d., forsker på Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet, leder en forskningsgruppe som skal finne verktøy som kan drepe celler som har et protein som er spesifikt for lungekreft, aggressiv akutt leukemi og brystkreft.
Kreftforeningen støtter prosjektet med 7,948 millioner kroner over tre år.
Immunterapi – hvordan kun angripe kreftceller, og ikke friske celler?
