Hvordan stresse kreftceller slik at de dør?

Forsker Therese Standal. Foto: Geir Mogen

Professor og kreftforsker Therese Standal ved NTNU har fått tildeling av midler fra Kreftforeningen for å forske på hvordan man kan stresse kreftceller slik at de dør.

Publisert 01. mars 2019

De siste årene har det kommet flere nye medikamenter som virker godt i behandlingen av myelomatose. En stor gruppe av disse medikamentene virker ved å stresse cellene slik at nivået av skadelige reaktive oksygen forbindelser inne i cellene øker, og cella dør. Dessverre er effekten av medikamentene ofte kortvarig fordi kreftcellene utvikler resistens. En kreftcelle som har blitt resistent mot et medikament har forandret seg på en slik måte at den bedre kan tåle «stresset» som påføres av medikamentet.
–  Vi har identifisert et signalmolekyl (protein) som lages av kreftcellene selv, og som endrer cellene slik at de bedre tåler stress. Kreftcellene til nesten halvparten av pasientene som utvikler medikament-resistens lager mye av dette proteinet. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan dette proteinet virker, og om vi kan øke medikament-følsomheten og hindre resistensutvikling ved å hemme det. Proteinet øker også danningen av beinspisende celler, så å hemme det vil også være gunstig for beinkvaliteten, forklarer Standal.

Standal forteller at prosjektet vil vare i fire år, med oppstart nå i mars 2019.

Forventede resultater

–  Kreftcellene blir ofte resistente mot et bestemt medikament uten at man helt forstår hvordan dette skjer. Vi har allerede gjort forsøk i laboratoriet som viser at proteinet vi studerer kan øke kreftcellene sin motstandsdyktighet mot proteasomhemmere, som er en type medikament som er vanlig i behandlingen av myelomatose. I løpet av de neste fire årene vil vi ha lært mer om hvordandette proteinet virker på molekylært nivå, slik at vi skal kunne motvirke effekten av det. Vi vil også ha funnet ut om vi ved å hemme dette proteinet også kan redusere tumorvekst i en modell for myelomatose i mus.

Hva betyr tildelingen for deg og din forskning?

–  Tildelingen betyr helt konkret at jeg kan ansette to forskere til å jobbe på prosjektet, og at vi har penger til å gjøre de nødvendige forsøkene. Jeg ser også på det som en tillitserklæring. Å få tildeling av penger fra Kreftforeningen henger høyt, og det betyr mye at andre forskere har tro på det vi jobber med. Jeg har vært så heldig å få støtte fra Kreftforeningen gjennom hele min karriere, først som stipendiat, senere som postdoktor og forsker. Uten denne støtten hadde jeg nok ikke vært kreftforsker i dag, sier Standal.

Beingruppa er fra venstre Vlado Kovcic (stipendiat), Kristin Roseth Aass (stipendiat), Therese Standal (professor), Marita Westhrin (forsker) og Glenn Buene (ingeniør).

 

Kort om myelomatose

Myelomatose, også kalt beinmarskreft, er en kreftform som skyldes opphopning av maligne plasmaceller i beinmargen. Plasmaceller er antistoffproduserende celler, og utgjør en viktig del av immunforsvaret. Pasienter med myelomatose utvikler ofte en alvorlig form for beinsykdom, og de har et svekket immunforsvar, noe som gir økt risiko for infeksjoner.