Branningeniøren ved Haukeland universitetssykehus er tilbake i full jobb etter å ha gjennomført høydosebehandling HMAS i 2015. Veien frem til diagnosen myelomatose har imidlertid vært lang.

– For 13 år siden gikk jeg til fastlegen fordi jeg manglet energi. Jeg fikk påvist mangel på B12 og videre undersøkelser påviste MGUS. Legen sa at det var liten sannsynlighet for at det kunne utvikle seg til myelomatose. Siden jeg aldri hadde vunnet noe som helst så tenkte jeg at jeg heller ikke ville vinne i dette lotteriet.

Mange år med usikkerhet

Påfølgende røntgenundersøkelse viste en skygge på kraniet. Da fikk han beskjed fra legen – du har 3 år igjen å leve, nyt tiden godt.

− Som ingeniør og realist tenkte jeg mange scenarier som hvem skal vite dette? Hvordan skal jeg forholde meg og så videre. Så kom en ny kontroll der nye leger vurderte røntgenbildene en gang til og konstaterte at skyggen var naturlig. Det var ikke Myelomatose likevel. Det var en god beskjed å få men samtidig utløste den mange år med usikkerhet, forteller han.

Brudd i ryggen

Ni år senere, i 2013 løftet han en litt for tung stein på landstedet og fikk smerter i ryggen. Smertene vedvarte og et år senere kollapset han med brudd i ryggen.

− Da var myelomatosen kommet og jeg gikk fra «hero to zero in a split second».Jeg gjorde en avtale med min nye lege: Jeg skal være din beste pasient og du skal være min beste lege. I denne sammenhengen er det viktig at jeg som pasient søker informasjon og holder meg orientert slik at det blir en god dialog med legen. Første tiden etter HMAS var en krevende periode og jeg fokuserte på å omgås mennesker som gav meg positiv energi. I det daglige tar jeg selv ansvar for at hverdagen blir så god som mulig. Jeg er fysisk aktiv og går minst 10 000 skritt hver dag. Jeg er nøye på kosthold og bruker mye økologiske råvarer. I tillegg trives jeg svært godt på jobben og er overbevist om at det har stor betydning for min livskvalitet, sier Åstveit.