En håpløs beslutning

Olav Ljøsne Styreleder Blodkreftforeningen

Beslutningsforum vedtok på sitt møte 17. desember ikke å godkjenne Revlimid til bruk i vedlikeholdsbehandling for myelomatose.
– En håpløs beslutning, mener Blodkreftforeningens leder Olav Ljøsne som synes det er underlig at myndighetene viser til kostnader når noe av kostnadsbildet er at pasientene lever lengre med denne behandlingen.

Publisert 18. desember 2018

Det er nei til bruk av Lenalidomid (Revlimid) til vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose (benmargskreft) som har gjennomgått autolog stamcelletransplantasjon, Beslutningsforum har sagt nei til. Statens Legemiddelverk (SLV) skriver i sin metodevurdering at cirka 135 pasienter er aktuelle for behandlingen i Norge årlig. De påpeker at merkostnaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår ligger sannsynligvis høyere enn det som kan anses som kostnadseffektiv behandling.

Jean Luc Harousseau og Nina Gulbrandsen, på Blodkreftforeningen sitt seminar om myelomatose i høst.

– Blodkreftforeningen forstår ikke denne beslutningen. Nylig har vi gjennomført seminarer for myelomatosepasienter hvor en av Europas fremste ekspert og forsker på myelomatose, professor Jean Luc Harousseau fra Frankrike, var en av foredragsholderne. Han fremholdt at bruk av Revlimid som vedlikeholdsbehandling gir lengre tid til tilbakefall og økt overlevelse for mange pasienter. Hvis Beslutningsforum mener at det at pasienter lever lengre er en for stor kostnad for det norske samfunnet, så underbygges tilliten til at vi i Norge skal ha det beste helsevesenet, sier Olav Ljøsne.

Får fortsatt Revlimid

Også overlege Nina Gulbrandsen ved Oslo Universitetssykehus er skuffet over beslutningen om ikke å tillate bruk av Revlimid som vedlikeholdsbehandling, men hun vil likevel ikke overdramatisere effekten dette har for pasientene.

– Vedlikeholdsbehandling av Revlimid har vært diskutert internasjonalt i fagmiljøene i mange år før vi nå har landet på å anbefale det. Det er svært mange andre land som heller ikke bruker Revlimid som vedlikehold i dag, først og fremst grunnet kostnadene det gir. Det er fortsatt slik at norske pasienter får Revlimid når sykdommen igjen viser tegn til aktivitet, og da er dette en veldig god medisin. Forskning viser at slik vedlikeholdsbehandling utsetter tilbakefall, og for en gruppe med den «snilleste» formen for myelomatose så viser også en metastudie at den gir lengre overlevelse. Samtidig innebærer dette at pasienter som er symptomfrie må gå på en medisin som jo også kan gi bivirkninger. Det er derfor ikke gitt at det for alle vil være det beste å bruke Revlimid som vedlikeholdsbehandling, sier hun selv om gjerne skulle hatt muligheten til å gi behandlingen til en del av sine pasienter.

Gulbrandsen er mer kritisk til andre avgjørelser Beslutningsforum har tatt i det siste når det gjelder medisiner til myelomatosepasienter.

– Jeg synes det er verre at de ikke godkjennermedisiner som vi åpenbart vil hatt nytte av når andre medisiner i verktøykassen ikke virker lengre. Eksempler på dette er Elotuzumab og Ixazomib som vi gjerne skulle hatt mulighet til å gi våre pasienter, sier Nina Gulbrandsen.