Kvalitetsregisterets årsrapport 2017

Årets rapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter (lymfom, lymfoide leukemier og myelomatose), viser at utredningen av lymfekreft holder et gjennomgående høyt nivå over hele landet. Ved utredning av benmargskreft er det større forskjeller i bruk av metode.

Publisert 04. desember 2018

Modne lymfoide leukemier

I 2017 ble 350 personer diagnostisert med en moden lymfoide leukemi, herunder blant annet kronisk lymfatisk leukemi (KLL).  Årsrapporten viser at siden 2002 er det en tydelig økning i relativ overlevelse, det vil si at flere pasienter fortsatt lever fem år etter at de har blitt diagnostisert med KLL.  Referansegruppen for lymfoide maligniteter løfter frem bedre behandling, bruk av Rituximab og bedre kjemoterapiregimer som grunner til høyere overlevelse og gruppen forventer å se fortsatt bedring i overlevelse fremover i tid.

Referansegruppen hadde satt et mål om at 90 prosent av pasientene med KLL skulle diagnostiseres ved hjelp av flowcytometri (Immunfenotyping av lymfocytter i blod). Dette målet ble oppnådd med god margin i 2017: 95,6 prosent av pasienter med kronisk lymfatisk leukemi-diagnoser ble satt ved bruk av denne metoden.

Lymfoblastisk-og burkittleukemi/lymfom

Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) hører inn under gruppen lymfoblastisk-og burkittleukemi/lymfom. Årsrapporten viser til stabilitet både når det gjelder insidens og relativ overlevelse. Rapporten trekker frem endringer gjort på 1990-tallet i behandlingen av Burkitt lymfom/leukemi og lymfoblastiske lymfom/leukemier, og fra ca 2002 kom det monoklonale antistoffet rituximab inn i behandlingen.

2017 ble det registrert 79 nye pasienter med Burkitt lymfom/leukemi og lymfoblastisk lymfom/leukemi.

Myelomatose

Metode for diagnostisering av myelomatose varierer fra sykehus til sykehus. Totalt for hele landet blir 81 prosent utredet med biopsi, mens 19 prosent ble diagnostisert ved hjelp av aspirat (undersøkelse av utstryk av blod og benmarg under mikroskop) Årsrapporten viser at andelen varierer betydelig, fra over 90 prosent ved noen sykehus, til 40-50 prosent andre steder.

Variasjon av praksis ved de ulike helseforetakene, kan forklares ved at handlingsprogrammet for maligne blodsykdommer anbefaler enten benmargsaspirat eller biopsi ved utredning av myelomatose, og ikke nødvendigvis en biopsi.

– Biopsi gir sikrere registrering via patologene, sikrere klassifisering ved vanskelig morfologi eller lymfoblastisk fenotype, sikrere tallfesting av plasmacelleandel, og vil hos enkelte pasienter gi tidligere behandling. I tillegg krever de offisielle kriteriene for myelomatose at man har påvist klonalitet, noe man ikke gjør på et utstryk, sier Fredrik Schjesvold, medlem av referansegruppen for lymfoide maligniteter og leder for norsk myelomatosesenter, til Kreftregisteret.

 

Høy kvalitet på utredningen av lymfekreft – større forskjeller ved beinmargskreft. Kreftregisteret

Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter, lymfom, lymfoide leukemier og myelomatose. Årsrapport 2017 Kreftregisteret