Hver eneste tann, med børste og vann!

Å ta vare på tennene er bokstavelig talt livsviktig når man skal i gang med cellegift. Sykehustannlege Helena O. Haugbo gir råd.

Publisert 15. november 2018

Fordi cellegiftbehandling svekker immunforsvaret betraktelig, vil følgene av den kontrollerte immunsvikten kunne skape problemer for munnhulen. I jobben som sykehustannlege ved Lovisenberg, jobber Helena Haugbo bla med kreftrammede, hvorav de fleste er blodkreft/myelomatsosepasienter og palliative kreftpasienter.

Helena Haugbo, sykehustannlege ved Lovisenberg.

– Hvis du for eksempel har et brannsår på kroppen vil man vente til det har helet før man begynner med cellegift, nettopp fordi det er immunforsvaret ditt som heler såret. Det mange ikke tenker på er at man kan ha infeksjoner i munnen som tilsvarer store sår. Hvis immunforsvaret ditt ikke er der, vil du i kreftforløpet ditt få betydelige problemer med smerter og matinntak. Det er snakk om infeksjoner som kan være forårsaket av tannkjøttsykdommen periodontitt eller karies (hull) i tennene, som er de to store sykdommene vi har i munnhulen. Eller det kan være skarpe kanter på tennene som gjør at du har sår som ikke vil gro ordentlig.

– Hva med egenomsorgen når man går på cellegift?

– Når du er kreftsyk er mange nesten ikke i stand til å ivareta seg selv, samtidig får man ofte slimhinneforandringer og sårhet i munnhulen. Det blir fort en ond sirkel fordi man tenker at man ikke skal røre det. Bare det å pusse tenner kan være kjempevondt. Det smertebildet man har fra munnhulen overgår veldig mye annet i kreftbehandlingen, fordi det er så tilstedeværende. Hverdagslige ting som å spise, drikke og snakke blir utfordrende.

Sjekk tennene før cellegift

– Hvor vanlig er det at man rammes av plager knyttet til tannhelse når man er kreftsyk?

– Det er veldig individuelt, også fordi kreftmedisinene er stadig mer spisset i dag. Det er også viktig å skille mellom de ulike typer kreftformer. Hvis det løses kirurgisk vil man kanskje ikke ha de samme bruduljene etterpå. Med langvarig medikamentell behandling er det derimot alle bivirkningene av dette som skaper utfordringer. Ved hode og halskreft er man årvåkne på grunn av direkte stråling mot dette området, men kreftpasienter som får bisfosfonater, en benmodulerende medisin som gjerne gis etter kreftmedisinene, er også i faresonen. Ved infeksjon i en tann og tanntrekking, kan det føre til et åpent blottlagt ben som er kjempevanskelig å håndtere. Dette ser oralkirurgene mye av.

– Hva er det viktigste man kan gjøre for sin egen tannhelse når man må på cellegift?

– Det aller viktigste er å ha tenna på stell før man begynner på cellegift! Hvis det er noen tvilsomme tenner, vet man jo ikke når problemet dukker opp. Da er det innmari dumt hvis det skjer når du er midt i et kreftforløp. Vær obs på at jo flere medisiner man tar, jo høyere er sjansen for at man får munntørrhet. Da kan problemene fort balle litt på seg, fordi slimet og spyttet i munnen er med på å beskytte tennene. Det er viktig å bruke smørende midler og passe på å drikke nok vann. Vær nøye med munnhygienen. Bruk gjerne litt ekstra fluorpreparater hvis du begynner å bli litt tørr, og ha god rutine med daglig tannpuss x 2, samt tanntråd eller mellomromsbørster.

Be om hjelp

Haugbo tror mange ikke tenker over konsekvensene av fall i funksjonsevne fordi man ikke evner å ta vare på seg selv når man får kreftbehandling.

– Mange er så syke at de nesten ikke kommer seg på do, hvordan skal de da klare å ta vare på munnhelsen sin? Man må ikke tenke at det er noe nedverdigende med det, men faktisk klare å be om hjelp.

– Hva slags hjelp er det å få?

– HELFO gir støtte til kreftpasienter når det gjelder infeksjonsforebyggende og eventuell munntørrhet (der man må ta en spytt-test). Innslagspunkt nummer 4 går på dette og er noe vi tannleger bruker mye tid på å tolke. Spør man HELFO selv får man også mange ulike svar, forteller Haubo.

Hun mener HELFO-heftet henger etter i utviklingen på kreftbehandling, da mye av den nyeste medikamentelle behandlingen ikke omfattes av innslagspunktene.

– Her er det for eksempel listet opp benmargstransplantasjon, stamcelletransplantasjon og høydosebehandling, men moderne kreftbehandling har også mange andre angrepspunkter på cellene enn dette. Kreftpasienter som får bisfosfonater som en del av behandlingen, mangler støtte fra HELFO. Ordlyden i regelverket tar dessverre noen snarveier som rammer mange kreftpasienter.

Ett av innslagspunktene i HELFO (punkt 14) kan gi økonomisk støtte til tannbehandling for de som har sterkt nedsatt evne til egenomsorg. For kreftpasienten vil nok ikke dette punktet gjelde allikevel fordi det er en del andre kriterier som også skal oppfylles.

Det finnes likevel lyspunkt når det kommer til tannhelse for fremtidige kreftpasienter, i følge sykehustannlegen.

– Det er nylig øremerket 21 millioner over statsbudsjettet til sykehusodontologi. Det gjør at vi kan få tannhelse inn i spesialisthelsetjenesten/på sykehusene og slik få mulighet til å følge disse kreftpasientene, smiler Haugbo.

 

Dette har du rett på:

Fra folketrygden ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege ved 15 tilstander/tilfeller:

–Kreftpasienter har som alle andre rettigheter hvis de kommer inn under en av disse punktene. Det finnes ingen eksplisitte punkter for kreftpasienter, bortsett fra innslagspunkt 3 som omfatter krefttilstander og lokalt aggressive tilstander (som store kjevecyster, godartede svulster og osteomyelitt) og som direkte påvirker munnhulen/kjevene.  I tillegg til diagnose som nevnt over, må sykdommen eller behandlingen av denne ha ført til behov for tannbehandling, forteller Per Lüdemann som er seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Han ønsker å rette på en misforståelse når det kommer til innslagspunkt 4.

–Mange tannleger tror at du kommer inn under dette hvis du har ”den rette” diagnosen, det er ikke tilfelle, her er det nemlig en setning man bør bite seg merke i: «Infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjon eller infeksjonsspredning fra munn, kjeve tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for en person og der risikoen har sammenheng med personens medisinske tilstand og behandling.»

Såfremt dette kravet er oppfylt, så vil en ved tilstander som beinmargtransplantasjon, stamcellebehandling, høydose cellegiftbehandling, kreftpasienter med skjellettmetastaser i forbindelse med behandling av benmodulerende medikamenter og ved strålebehandling mot kjevene ved kreftsykdom og/eller ved etablert medikamentassosiert kjeveosteonekrose få stønad.

–Det er altså avhengig av type kreftform og hva man får av behandling. Det forutsetter f.eks at en betennelse i en tann vil gi mere komplikasjoner enn smerte og ubehag, men at en betennelse vil innebære en alvorlig og livstruende risiko,  påpeker Lüdemann.

–Hvordan går man så frem for å få dekket tannbehandling?

–Det er ikke noe å søke om. Man går til sin vanlige tannlege som da må vurdere situasjonen opp mot regelverket. En må ha tilstand og risikovurdering dokumentert ved erklæring fra lege/sykehusavdeling, og tannlegen vil dermed finne ut om du har rettigheter eller ikke.