Står foran et gjennombrudd for myelomatosepasienter

CAR­T­teamet i Oslo: F.v overlege Fredrik Schjesvold, leder Oslo myelomatosesenter. Tobias Gedde­Dahl, leder for transplantasjonsprogrammet avd. for blodsykdommer. Anne Tonay Carlsen, studielege. Magnus Moksnes, studielege. Larisa Myrseth, studiesykepleier. Ann­Kristin Mitchell, studiesykepleier. Ingerid Abrahamsen, overlege og CAR­T­kontakt på sengeposten. Nina Gulbrandsen, nestleder Oslo myelomatosesenter og myelomatose­ ansvarlig på avd. for blodsykdommer. Geir Tjønnfjord, avdelingsleder avd. for blodssykdommer. Andreas Barrat­Due, overlege på intensiven og Gunnar Kvalheim, leder for celleterapienheten på Radiumhospitalet, var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Forskere ved Oslo Universitetssykehus skal delta i en omfattende studie som kan bidra til å helbrede benmargskreft. – En ny, avansert form for immunterapi kan forhåpentligvis gjøre noen pasienter helt friske, sier overlege Fredrik Schjesvold.

Publisert 23. august 2018

Klokken er bare ni, men det er allerede hektisk aktivitet ved myelomatosesenteret på Rikshospitalet. Overlege Fredrik Schjesvold har akkurat avsluttet morgenmøte, og skal i gang med dagens dont. Som en del av de mange kliniske studiene ved myelomatosesenteret i Oslo siden oppstarten i 2015, har de latt flere hundre pasienter få prøve ut nye medikamenter som foreløpig ikke finnes på markedet. De har på få år blitt Nordens største forskningssenter på denne sykdommen. Med et team av leger og sykepleiere, skal de nå i gang med den såkalte CAR-T-studien – en ny avansert form for immunterapi, der forskere våger å bruke ord som «kurering» og «gjennombrudd».

Hva skiller denne behandlingen fra det pasienter har blitt tilbudt tidligere?

– Cellegiftbehandling kom på 50-tallet, da man skjønte at det hadde effekt på blodsystemet. Det var enerådende i nærmere 50 år, før man på 90-tallet også begynte med transplantasjoner. Dette er fortsatt standardbehandling. På 2000-tallet kom mer målrettet terapi, sammenfattet i uttrykket «novel drugs» som mye av behandlingen i dag er basert på. Immunterapi, som er et samlebegrep på behandling der målet er å stimulere kroppens eget immunforsvar til å drepe kreft-cellene og har virket godt på andre kreftsykdommer, har også vært prøvd.

Fredrik Schjesvold trekker de historiske linjene kjapt og påpeker at immunterapi ikke har fungert særlig bra for hans pasientgruppe.

– Immunterapi har vært en veldig blind måte å behandle på. Her tenker man seg at T-celler kan gjenkjenne kreft-celler, men at de er hemmet at kroppens naturlige mekanismer. Kroppen vil naturlig nok ikke at man skal ta livet av sine egne celler. Derfor er det en balansegang mellom «gass» og «brems» – noe som setter i gang reaksjoner og noe som hemmer. Hvis vi ikke hadde hatt disse hemningene ville vi dødd av immunaktivitet etter få måneder. Man gir derfor medikamenter/immunterapi som stopper hemmingen, slik at cellene som kan gjenkjenne kreft-celler skal kunne gjøre jobben sin.

Klarer å ta livet av kreft-cellene

Schjesvold trekker frem to negative ting ved denne formen for immunterapi:

– Det ene er at du bare tar bort hemmingen og satser på at det ligger en dvalende immunreaksjon på vent, noe det ofte ikke gjør og behandlingen dermed ikke virker. Dessuten er det ingen selektiv behandling, den tar også bort alle andre immunhemminger. Auto-immune reaksjoner er viktige bivirkninger leger har måttet forholde seg til etter at immunterapien kom.

Hva er det spesielle med CAR-T behandlingen?

– Den er mye mer avansert og målrettet. Vi tar T-celler fra pasienten, som så bringes til et laboratorium i utlandet (siden denne studien er sentralisert). Der setter man på et gjenkjenningsmolekyl/en slags reseptor på T-cellene. Det gjør at de vil gjenkjenne en kreft-celle og ta livet av den. Det er en del mekanismer som gjør at denne ikke blir undertrykt slik T-celler vanligvis blir. Her er man avhengig av en markør – noe på kreftcellene som er spesifikt og som ikke finnes på andre viktige celler. På myelomatose har man funnet et protein på overflaten som heter BCMA. Det er tilstede på nesten alle myelomatosekreft-celler, forteller Schjesvold.

 

Kriterier for de som vil være med

For øyeblikket legges alt til rette for at CAR-T studien skal kunne settes i gang mot slutten av året. Studien vil foregå i mange land både i USA og Europa. I Norden er det imidlertid kun Oslo som kan tilby pasienter å være med.

Risikerer man noe ved å være med i en slik studie?

– Du kan få bivirkninger du ikke ellers ville fått. Vi vet at det kan være en ganske heftig immunreaksjon, som settes i gang når behandlingen virker. Det kan føles som en alvorlig blodforgiftning, fordi det skjer så mye i kroppen. Med tilsvarende behandling på brystkreftpasienter, var det enkelte som døde bare noen dager etter behandling, dette er cirka fem år tilbake i tid. Grunnen var at mål-proteinet fantes på hjerte-celler også, noe man først fant ut etterhvert. Det er imidlertid ingenting som tyder på at noe lignende vil skje for myelomatosepasienter.

Hvem får mulighet til å prøve ut den nye behandlingen?

– Man må ha progresjon av sykdommen sin, og hatt minst to tidligere linjer med behandling.

Schjesvold forklarer at en linje er en behandling som kan bestå av flere elementer, men der legene har ett planlagt opplegg for deg. En ny linje er hver gang det må gjøres en endring, og behandle med noe som ikke var planlagt fra starten av. Endringen er en følge av at den først planlagte behandlingen har gått dårlig slik at man må bytte, eller fordi man får tilbakefall og må begynne på en ny linje.

– I tillegg er det endel andre kriterier som avgjør om du kan være med i studien. Det handler i hovedsak om at du ikke må ha altfor mange andre alvorlige sykdommer, og ha blodprøveverdier som er innenfor visse kriterier, påpeker overlegen.

Fra frustrasjon til håp

Myelomatose er en sykdom der det ene tilbakefallet følger det andre. Det spesielle med myelomatosepasienter er at de kan ha gjennomført 10-15 linjer og fortsatt føle seg friske. Medikamentene som brukes er mer forenlig med et vanlig liv, enn ved andre kreftformer der man vil kjenne en slik behandling på kroppen i langt større grad.

– Det er frustrerende fordi vi til slutt ikke har mer medikamenter å gi pasientene selv om de er spreke og enkelte t.o.m. går på jobb. Når vi kommer til slutten virker det noen ganger surrealistisk, fordi de tilsynelatende er i så god form, sier Schjesvold.

Har du tro på at pasienter kan bli helt kurert med CAR-T-behandling?

– Jeg tror og håper den kan kurere noen pasienter helt, også pasienter som har fått mye behandling fra før. Det er et stort fremskritt fra i dag, hvor vi ikke har noe som egentlig kan kurere myelomatose. Oppfølgingstiden på de få pasientene som har fått denne behandlingen, er foreløpig for kort til at man kan si at det faktisk stemmer, men vi har et berettiget håp om det, påpeker Schjesvold.

Fakta om myelomatose

Blodkreftsykdom som årlig rammer cirka 400 nordmenn
  • Vanlige følger av sykdommen er nyresvikt og lav blodprosent, skje­ lettsmerter og brudd, spesielt kompre­ sjonsbrudd i ryggen.
  • Regnes per i dag som en uhelbredelig sykdom. Med den nye CAR­T behand­ lingen som er på trappene, håper man å kunne endre dette for flere av pasientene.
  • I databasen clinicalTrials.com finnes mer detaljert informasjon om CAR­T studien. Info vil også legges ut på nett­ siden helsenorge.no når studien åpner mot slutten av 2018.

    Kilde: Fredrik Schjesvold