Lever takket være søsteren 

Fra å være svært dårlig og ha liten respons på cellegiften så snudde det brått da Svein Magne Hagen fikk full match med sin søster som donor, og gikk gjennom en vellykket stamcelletransplantasjon.

Publisert 10. april 2018

I 2006 hadde Svein Magne følt seg i dårlig form en stund og var kortpustet. Så dukket det plutselig opp små kuler under huden. Etter klar beskjed fra kona bar det til legen på sensommeren, hvor det ble tatt blodprøver. Derfra gikk turen sporenstreks til sykehuset. Der viste beinmargsprøven at han var rammet
av Akutt myelogen leukemi.

Tøff beskjed

– Det slo ned som en bombe i meg og var et sjokk for familien min! Jeg fikk en stund for meg selv for å rase i fra meg, men så bestemte meg at dette skal jeg klare. Kampviljen var på topp!

Etter to dager på sykehuset ble han satt på sin første kur. Formen gikk raskt nedover, han hadde lave verdier og tilbrakte flere perioder på isolat.

– Jeg hadde mine dårlige dager og kjente på dødsangst. Den verste perioden var da jeg ble liggende på isolat i jula og romjula. Det var tøft, og det har ført til at jeg har fått et anstrengt forhold til jula i etterkant.

De tre første månedene responderte han dårlig på cellegiften, så ble verdi­ ene gode nok til at han var aktuell for stamcelletransplantasjon.

Perfekt donor

– Vendepunktet kom når det viste seg at min søster kunne donere stamceller til meg. Legen sa at jeg hadde vunnet i lotto fordi hun var full match.

Seks måneder etter at Svein Magne fikk diagnosen gikk han gjennom en vellykket stamcelletransplantasjon på Haukeland. Det reddet livet hans.

Seneffekter

I dag er Svein Magne kreftfri, han jobber 50 prosent og har vært aktiv i Blodkreftforeningen sitt hovedstyre i fem år. Han har to voksne barn som han setter stor pris på og tilbringer tid med.

Han har vært og er plaget av sen­effekter og GvHd.

– Ett år etter transplantasjonen fikk jeg store sår i munnen, og gikk ned
13 kilo i løpet av kort tid. Jeg har også slitt med reaksjon på øynene. Jeg mistet tåreproduksjonen og er helt avhengig av øyendråper til en hver tid. Jeg er også plaget med muskel og skjelettproblema­ tikk og opplever store smerter i kroppen til daglig. Jeg sliter også med slimhinne­ betennelser og hudproblemer på føttene. Så selv om jeg er kreftfri så føler jeg meg ikke frisk. Så enkelt er det ikke. Jeg er derfor svært glad for at vi begynner å få et større fokus på seneffekter i samfunnet og i helsevesenet. Det er mange der ute som har det tøft etter kreftbehandling.

I løpet av kort tid skal Svein Magne starte fotoforesebehandling på Haukeland – noe han ser frem i mot. Dette er en behandling som kan ha positiv effekt på GvHd­plager.