Følte seg frisk, hadde KML

– Jeg håper jeg dør med KML og ikke av det, sier Maria Scharffenberg, 68 år. Hun har levd med Kronisk myelogen leukemi i siden 2013 og har i dag et aktivt liv.

Publisert 10. april 2018

 

Det var ingenting som skulle tilsi at Maria var syk. Etter en nyresvikt i 2007 fikk Maria jevnlig oppfølging hos lege og i 2012 viste blodprøvene at leucecyttene hennes var veldig høye. Hun ble henvist til Bærum sykehus med mistanke om AML. Der ble det tatt beinmargsprøve. Etter noen uker i uvisshet fikk hun diagnosen KML.

Følte seg frisk

– Jeg hadde ingen symptomer og visste ikke hva KML var. Når jeg fikk diagnosen hørte jeg kun ordet «leukemi» og tenkte død, forteller Maria.

Heldigvis hadde hun datteren med seg, som oppfattet at dette ikke var den verste krefttypen hun kunne få og at det fantes god behandling.

Maria ble satt på Glivec i løpet av kort tid. Hun fikk en del bivirkninger til
å begynne med. Muskelkramper, kvalme, svette – men disse minket etter hvert. Hun responderte bra på Glivec, og etter få måneder begynte verdiene hennes å gå ned, og det har de fortsatt med siden.

Mistet mannen sin

Maria opplevde at hennes egen kreft­ diagnose ble svært sekundær når hennes mann ble diagnostisert med lungekreft samme uke som hun fikk diagnosen KML.

– Min egen sykdom kom i bakgrun­ nen. Mannen min hadde dårlige progno­ ser, og etter fem måneders behandling

– Når jeg fikk diagnosen hørte jeg kun ordet «leukemi» og tenkte død, sier Maria Scharffenberg. Nå har hun levd godt med diagnosen i fem år.

døde Per på Bærum sykehus. Vi vil alltid være takknemlige for de enestående kreftlegene og sykepleierne som gjorde det de kunne for å redde livet hans.

Raskt tilbake i jobb

Både før og etter at Maria mistet mannen sin var hun sykmeldt, men hun klarte ikke å slippe jobben helt og jobbet en del hjemmefra.

– Jeg var eneforsørger og bekymret meg for å miste jobben – selv om dette kanskje var irrasjonelt. Etter at mannen min døde gikk jeg tilbake til jobb i løpet av kort tid. Jeg trengte å ha noe å gjøre og trodde at det å stå opp og gå ut av døren ville hjelpe.

Tok sorg som symptomer på KML

Selv om Maria var i jobb opplevde hun sorgen som altoppslukende. Og hun fikk mange psykiske og fysiske symptomer som gjorde henne bekymret.

– Siden disse to hendelsene skjedde parallelt så var et vanskelig å si hva som

var sorg og hva som var sykdommen. Jeg hadde mye angst og alle symptomene på sorg tolket jeg som tegn på sykdommen. Jeg var redd for å dø.

I 2015 fikk Maria mulighet til å pen­ sjonere seg. Da var hun sliten og nedkjørt, men hun tror at det i hovedsak skyldtes sorg og ikke sin egen diagnose.

Lever et aktivt liv i dag

–Nå etter å ha hatt KML i fem år så har jeg det bra. Jeg går fortsatt på Glivec og prøvene mine viser lave verdier. Jeg har flyttet fra hus til leilighet og har begynt å jobbe igjen to dager i uken.

Maria har tre barn som har støttet henne hele veien, noe hun er svært takk­ nemlig for. Maria er aktiv dame som har engasjert seg i styret i lokallaget i Oslo, og jobber som frivillig i Fransiskushjelpen. I tillegg har hun begynt å synge i kor.

– Jeg har vært igjennom en vanskelig tid, men dette er et tilbakelagt stadium. Både jeg og barna mine er trygge på at det går bra med meg. Det er et godt tegn når hematologen din synes du er en kjedelig pasient fordi alt går så bra!