Håper på kur mot myelomatose

– Innen tre til seks år har jeg håp om at vi er i nærheten av å ha en kur for myelomatose. Det har vært fremgang i behandling av myelomatose, men også fremgang i forståelsen av sykdommen, sier professor Sundar Jagannath fra Mount Sinai Tisch Cancer Institute i New York

Publisert 23. januar 2018

Professoren innledet de tre seminarene om myelomatose som Blodkreftforeningen i samarbeid med International Myeloma Foundation arrangerte i Stavanger, Oslo og Trondheim i fjor høst. Seminarene hadde rekorddeltakelse med nesten 500 deltakere til sammen.

– Vi må forstå hvem som er vår fiende for å kunne behandle den. Derfor er forskning på å forstå sykdommen så viktig for å utvikle den rette behandlingen. Vi vet ikke hva som vil være den beste medisinen, men det som er viktig er at vi de siste årene har fått tilgang til en rekke nye medisiner. Pasienter som har fått en medisin og blitt immun mot den, har nå flere og flere medisiner som de kan bruke. Vi må se for oss at det kommer ytterligere nye medisiner de neste årene, fortalte han.

På seminarene presenterte han forskning som viste at det å gi opptil tre av de nye medisinene på en gang til en pasient, i flere tilfeller hadde ført til at sykdomsmarkørene (M-komponenten) forsvant helt. I Norge er dette blant annet på grunn av store kostnader med de nye medisinene ikke aktuell behandling, men Jagannath mener at det ikke er noe pasientene bør bekymre seg over.

– Så lenge dere i Norge har tilgang til de nye medisinene og kan bruke de sekvensvis så er det helt fint. Det er dyrere å bruke opptil tre medisiner på en gang fordi det er teoretisk gunstig, men det gir også gode resultater å bruke de etter hverandre. Samtidig må man være klar over at bivirkningene vil kunne bli sterkere når man bruker tre medisiner samtidig. Dette er et sammensatt bilde, påpekte han.

Norge henger med

Mange av tilhørerne i salen var opptatt av om norske pasienter hang etter i å kunne ta i bruk nye medisiner. I Oslo beroliget overlege Nina Gulbrandsen tilhørerne, og trakk blant annet frem sin kollega Fredrik Schjesvold som har gjort en kjempejobb med å bygge opp Oslo myelomatosesenteret.

– Det er langsiktig arbeid å få legemiddelselskapene til å skjønne at vi kan gjøre studier skikkelig i Norge, og jeg føler vi har kommet langtpå vei her slik at vi nå er blant de første til å være med på nye studier, sa hun.

På seminarene fikk deltakerne også en oversikt over noe av forskningen som foregår på området i Norge. Myelomatosegruppen ved NTNU i Trondheim jobber med hele spekteret av forskning fra hypotesen til laboratorieforsøk på myelomatoseceller og forskning på mus til fase 1, 2 og 3-studier på mennesker. Utfordringen er at det fort kan gå 12 år fra en ide til en medisin kommer på markedet. Derfor kan dagens pasienter takke pasienter for 15 år siden som gav sine celler til forskning.

– Listen over medikamenter ser nå fantastisk ut. Det er en betydelig forandring sammenlignet med bare for et år siden. Vi er over kneika når det gjelder tilgang til nye medisiner. Det er ikke alle kreftformer som har så bra utvalg, påpekte Nina Gulbrandsen.

Ulike former for myelomatose

SundarJagannath påpekte at alle pasienter har en ulik form for myelomatose. Derfor har alle en sykdom som ikke er helt lik det andre med samme diagnose har.

– Derfor vil det være små grupper av pasienter som ikke den mer standardiserte medisinen virker på. De fleste har en lavrisiko myelomatose, men rundt 15 prosent har det vi kaller høyrisiko myelomatose hvor sykdommen utvikler seg raskt og hvor vi ikke har like gode medisiner. Derfor vil også utviklingen gå i retning av at det ikke blir snakk om en felles medisin for myelomatose, men ulike medisiner som vil ha ulik effekt fra pasient til pasient. Derfor har jeg en viktig oppfordring til alle som har myelomatose. Snakk med din lege og ikke stol på det du finner på nettet, sa han.