Individtilpasset medisin

Professor Kjetil Taskén ved Universitetet i Oslo fikk i fjor Kong Olav Vs kreftforskningspris og ble hedret for sitt arbeid med immunterapi. Nå er han i gang med en studie med ulike blodkreftpasienter hvor han undersøker effekt av legemidler direkte på kreftceller fra pasientene i laboratoriet.

Publisert 28. juni 2017

Målet er å se om denne metoden sammen med annen informasjon, blant annet fra genetiske undersøkelser, i fremtiden kan hjelpe behandlende lege å skreddersy sammensetningen av medisiner for hver pasient.

– Da man hadde kartlagt det menneskelige genom i 2001, sa daværende president i USA, Bill Clinton, at dette ville forandre medisinen. Det skjedde ikke umiddelbart. Det var fordi man først måtte forstå variasjonsbredden i genomet fra menneske til menneske for å kunne skille normal variasjon fra genetiske forandringer som gir sykdom. Utviklingen av individualisert medisin, for eksempel i kreft, er basert på at sykdommen i hver pasient har sin individuelle årsak på molekylært nivå som man nå etter hvert vil kunne identifisere. Hver pasient har altså sin sykdom. Dette utfordrer metodene man vanligvis bruker til å dokumentere effekt av behandling samt sykdomsklassifikasjon og diagnosesystemer fordi pasientene da ikke kan grupperes på samme måte som tidligere, påpeker Taskén.

Teknologisk utvikling

Teknologien med å gjennomanalysere hvert enkelt menneskes DNA kan gjøre det mulig å skreddersy en behandling som er mest mulig effektiv og skånsom for den enkelte. Da sekvenseringen av genomet til de første to menneskene var ferdig i 2001 lå prisen på en slik analyse på over 100.000 dollar – altså nærmere 850.000 norske kroner. Siden har prisen falt til den nå ligger på rundt 700 dollar – 6.000 kroner for den delen av genomet som er kodende. Riktignok er det uten bearbeiding av resultatene så kostnaden for å få isolert sitt eget DNA og sekvensert sitt genom og også analysert dataene for å finne mutasjoner og endringer ligger nå på rundt 25.000 kroner eller mer.

–Vi er altså der i dag at mange mennesker i den rike delen av verden kan få en fullstendig tilstandsrapport på sin egen kropp. Fremtiden i molekylær medisin er at vi etter hvert vil kjenne alle sykdomsgener, og at vi kan diagnostisere feil i alle disse. Utfordringen er at vi ikke nødvendigvis kan gjøre noe med alt vi finner. På noen områder vil dette gjøre at vi kan sette inn forebyggende tiltak. Behandlingen kan etter hvert bli rettet inn mot årsaken i hver enkelt pasient. Det betyr også at vi ikke vil behandle pasienter som vi vet ikke vil ha effekt av behandlingen. Det vil spare samfunnet for kostnader, men også den enkelte pasient for unødvendige bivirkninger, sier Taskén.

En pasient – en behandling

Mer individbasert medisin vil kreve en annen infrastruktur og ekspertise enn det som tradisjonelt kreves i dagens kreftbehandling. Strategien om å finne en medisin som kan brukes på en hel pasientgruppe forlates i større grad. Det blir økt arbeid med diagnostikk og spesialtilpasning av behandling.

–Et annet forskningsløp som går parallelt med genom-analyser er fokusert på å finne medisiner som kan virke uten at man kjenner alle de genomiske variantene. Da unngår vi ”støy” i genomanalysene, det vil si at vi foreløpig ikke vet hva mange av mutasjonene vi oppdager betyr eller om de har betydning. I dette andre forskningsløpet ser vi på hvordan kjente kreftlegemidler virker på kreftformer som de ikke er utviklet for å behandle. Dette er laboratorie- forskning hvor vi tester medikamentene rett på kreftceller fra pasienter. Neste fase er at vi tester dette på dyr, forteller han.

Tre medisiner ofte bedre enn en

I forskninggruppen til Taskén ser de nå på dette.

–Vi vet at det ofte er best å bruke tre eller flere legemidler for å behandle en kreftpasient. Bruker vi bare ett om gangen er det større fare for at pasienten utvikler resistens mot dette. Med tre medisiner på en gang er det større mulighet for å slå ut alle kreftcellene slik at man unngår at noen celler ”gjemmer seg” og utvikler resistens mot den ene medisinen som er brukt, sier Taskén.

Utfordringen er å finne frem til de aktuelle medisinene som virker best på den enkelte pasient og er mest potente sammen. Her viser det seg nemlig at det ikke er noen standardoppskrift for hva som er best for den aktuelle krefttypen. Dette varierer fra menneske til menneske og med de genvariantene av kreftsykdommen den enkelte har. I forskningsprosjektet bruker de pasientens egne celler og tester mot et ”bibliotek” av cirka 400 kreftlegemidler i laboratoriet. I tillegg jobber gruppen med å teste funnene ved å sette inn kreftceller i dyr som så får legemidler, for eksempel i små sebrafisk som de vokser raskt i.

Vil utvide pasientgruppen

– Vi har en dialog med hematologer i regioner i Norge som behandler KLL, myelomatose og ulike lymfomer, og vi ser vi nå på om vi kan få pasienter med disse diagnosene inn i dette prosjektet i fasen hvor vi prøver ut målemetoden. Vi vil så utvikle modeller hvor vi finner frem til den beste kombinasjonen av legemidler basert på testdataene. Listen av aktuelle legemidler i biblioteket som testes, kan være fra 20 til 400 både av etablerte og legemidler under utvikling. I neste omgang er det så snakk om å bruke test-dataene til eventuelt å individualisere behandlingen for pasienter. Det å bruke legemidler til noe de ikke er godkjent for bruk til kalles «off-label» bruk. Det å bruke testdata til dette vil være den enkelte behandlende leges ansvar, og vi tar sikte på å få dette i en protokoll som en klinisk studie. Blodkreft er en av de kreftformene som er lettest tilgjengelig for denne type testing, og jeg er glad for at Blodkreftforeningen har bidratt med støtteerklæringer når vi har søkt om midler til dette prosjektet, sier han.

Kjetil Taskén holdt et engasjert innlegg på Blodkreftforeningens landskonferanse hvor han fortalte om sitt forskningsprosjekt for å finne frem til individrettet behandling innen blodkreftområdet. Målet er at de i løpet av et års tid skal teste ut metoden på cirka 50 pasienter med KLL og cirka 10 med myelomatose i laboratoriet, og avhengig av hva testdataene viser at individualiserte kombinasjoner av legemidler, om mulig, testes ut på noen av disse pasientene neste år.

Starter i løpet av 12 måneder

–Vi er nå i gang med testing av pasienters kreftceller og håper å ha gjort en god del av dette allerede i løpet av året, men forskningsprotokollen vil ikke være klar så raskt. Vi vil ha en mellomfase hvor vi leverer testdata til behandlende lege mens vi utarbeider protokoll for å bruke dataene. På KLL bruker vi cellene direkte for at vi skal unngå at de endrer seg når de dyrkes i et dyr. På myelomatose ekspanderer vi cellene for å klare å få nok celler fra benmargen. Det kan gi noen forskyvinger i hvordan klonene er satt sammen, og vi vet ikke nok om effekten av dette. Det er ikke selvsagt at det vi finner i celleforsøkene er direkte overførbart til det som skjer i menneskekroppen. Dette er forskning, men det er slik vi finner frem til ny kunnskap, sier Kjetil Taskén.