Bruker fluer og gjær i AML-forskning

Jorrit Enserink og Helene Knævelsrud bruker bananfluer i sin leukemiforskning. Nå inviterer de leukemipasienter som er interessert i å bli brukerrepresentanter i forskningsprosjektene til seminar for å lære mer om hvordan de forsker.Jorrit Enserink og Helene Knævelsrud bruker bananfluer i sin leukemiforskning. Nå inviterer de leukemipasienter som er interessert i å bli brukerrepresentanter i forskningsprosjektene til seminar for å lære mer om hvordan de forsker.

I forskningsbygget ved Radiumhospitalet jobber en internasjonal forskergruppe med å finne frem til fremtidens behandling av Akutt myelogen leukemi (AML). Bananfluer og gjær er nyttige hjelpemidler.

Publisert 29. mars 2017

Leder for gruppen er nederlandske Jorrit Enserink, og han forteller at gruppen forsker på både kreftceller fra pasienter, men at de fleste forsøkene de har gående er såkalt basalforskning hvor de prøver å finne frem til grunnleggende forståelse av hvordan leukemiceller responderer på ulike former for påvirkning.

– En utfordring i kreftforskning er at kreftcellene reagerer ulikt på forskjellige typer stress som for eksempel cellegift. Vi ser på hva det er som får kreftceller til å overleve, og hva det er som får de til å ta til seg næring. Vi bruker gjær til å kartlegge disse prinsippene. Det er ganske langt fra slike forsøk til vi kommer frem til noe som kan brukes klinisk, men denne grunnkunnskapen er avgjørende for at vi skal få den kunnskapen som er nødvendig for å finne frem til de rette medisinene, sier han.

Internasjonal gruppe

Det er en internasjonalt sammensatt gruppe som har jobbet på dette feltet siden 2008, men fullt trykk på leukemiforskningen fikk de først for tre år siden. Medarbeiderne i gruppen er fra Norge, Polen, Kina Spania, Frankrike, Storbritanniaog Nederland, men det er tilfeldigheter som avgjorde nasjonalitetene. De søkte etter de beste folkene, og slik ble det.

– Vi tester våre modeller på dyr og i cellekulturer. Om to til fem år kan vi kanskje begynne å teste på mennesker, sier Enserink.

Alternativer til Glivec

Et av forskningsoppleggene de jobber med er å finne ut hvorfor det er noen pasienter med kronisk myelogen leukemi som ikke responderer på medisinen Glivec. Målet er å finne et alternativ for disse.

– Vi ser på de pasientene som har en mutasjon som gjør at Glivec ikke virker, og så ser vi på kombinasjoner med Glivec og andre medisiner.

Persontilpasset medisin

Et annet forskningsprosjekt tar sikte på å fremme persontilpasset medisin.

– Vi tar kontinuerlig imot kreftceller fra pasienter med leukemi og ser på sensitiviteten til disse cellene. Når pasienten kommer til klinikken blir det tatt benmarsprøve. Etter pasientens samtykke får vi en del av denne prøven og tester effekten av rundt 400 tilgjengelige kreftmedisiner på disse cellene og sammenligner med effekten på blodceller fra friske donorer. Målet er å finne medisiner som spesifikt dreper kreftcellene og ikke de friske cellene. Vi har fått lov til å sammenligne det vi ser i cellene med hvordan pasienten reagerer på behandlingen han/hun får. Alle pasientene er unike. De responderer ulikt på for eksempel kjemoterapi. Vi prøver å finne ut hvorfor, sier han.

Håpet er å finne frem til nye medisiner som kan virke for mindre grupper av pasienter og i fremtiden tilby persontilpasset medisin. Det er et langsiktig arbeid. Resultater kan kanskje komme om ti år.

Leter etter nye medisiner

De har også et prosjekt som ser på nye medisiner. Enserink forteller at de har scannet en rekke virkestoffer som de ser kan drepe kreftceller og ikke friske celler.

– Vi vet at disse virkestoffene kan drepe en kreftcelle, men vi vet ikke hvorfor. Det er der arbeidet ligger. Mye av dette er virkestoffer som er utviklet av andre, men ikke testet på dette formålet. Også her er det laboratoriearbeid som gjelder.

– Faktisk er bananfluer en nyttig hjelper, sier Helene Knævelsrud, som er en av forskerne i gruppen.

Bananfluer har samme genetiske egenskaper og mekanismer som oss mennesker, men er samtidig mye enklere organismer. 75 prosent av gener som har med sykdom hos mennesker å gjøre finnes som tilsvarende gener hos bananfluene. Knævelsrud forteller at de kan fremstille en leukemilignende tilstand i bananfluer ved å få blodcellene deres til å produsere et humant leukemiprotein.

– Da kan vi bruke genetiske verktøy hos bananfluen til å finne hvilke gener som er med på denne prosessen. Vi kan fjerne ett og ett gen og se om det har noen effekt. Slik kan vi kartlegge hvilke gener som støtter utviklingen av leukemi. Denne kunnskapen kan vi så overføre til mennesker og forsøke å utvikle medisiner rettet mot disse faktorene som er med på å gi sykdom.

– Grunnen til at vi bruker bananfluer er at disse er enklere og raskere å jobbe med enn andre forsøksdyr som mus. Det gjør det enklere å drive grunnforskning. Når man vil utvide forsøkene til å se på mer komplekse sammenhenger, så er det vanlig å bruke mus og sebrafisk. Disse dyrene er det mulig å flytte menneskeceller over i, sier Helene Knævelsrud.

Vil ha med brukerne

Selv om mye av forskningen som foregår i denne gruppen først vil gi resultater om flere år, så ser de behovet for å knytte pasientene tettere til seg som brukermedvirkere. Derfor har gruppen etablert et samarbeid med Blodkreftforeningen, hvor målet er å få med pasienter som kan delta som brukermedvirkere i prosjektene.

– Vi vet hva vi vil se etter, men pasientene har sine ønsker om hva forskningen skal bidra med. Hvordan opplever pasienten sin sykdom og virkningen av behandling? Dette er kunnskap vi som forskere trenger mer av. Derfor er det viktig at vi også har med oss pasienter når vi skal planlegge vårt arbeid, sier Jorrit Enserink.

– Vi trenger å forklare til pasientene hva vi gjør, og så finne et felles område hvor vi kan jobbe sammen. Vi trenger også pasienter som kan bidra med brukerstemme i et lengre perspektiv. På denne måten kan pasienter hjelpe pasienter i det lange løp, sier Helene Knævelsrud.

Les mer om Akutt myelogen leukemi (AML)